Jente med ballong

Liten pike med ballong

Hipp hurra for fin ballong

Bassengdag og restaurant

Lite kan vel toppe det

Men ballongen

er prikken

over i'en

Gå hjem selv

Holde ballongen

alene

stolt og glad

men mest lykkelig

over den røde, fine

ballongen.

For tiden..

..går livet sitt vante gang hos fru Uteng og hennes familie, som for tiden har pappaen i familien hjemme fra sjøen. Det er digg for alle! Fint å gjøre ulike familieaktiviteter med pappen til stede også :)

I dag går turen til Grottebadet i Harstad, til småsnuppenes store glede! Det er et kjempefint badeland som ligger i nabobyen, og der skal vi sannelig kose oss. I morgen tror jeg vi prøver oss på en av årets siste skiturer på fjellet - selv om våren faktisk har begynt å gjøre sitt inntog her i nord også - mildt og fint og nesten ikke snø igjen på bakken - hurra!

Disse aktivitetene blir det snart lenge til vi skal gjøre igjen!

Fin helg til alle!

Fru Uteng.

En oppskrift på enkel hverdagslykke...

...og har du ikke gjettet det enda, så er altså hverdagslykken vår denne gangen deilig smoothies!

Vi bruker:

Frossen bær, fortrinnsvis blåbær eller bringebær, fra frysedisken på prix eller rema

En eller to bananer

Yoghurt - kan være av ymse slag og det du har for hånden, men vi bruker ofte

naturellvarianten fra tine, ellers kan også biola brukes

juice (eple eller appelsin)

litt havregryn

Hiv det i blendern, finn fram glass eller krus (vi har satt Mummi-koppene våre som standard). Sugerør er obligatorisk!

...men påsken var ikke over!

Far er kommet hjem, og har i løpet av sine fire uker ute lengtet etter påsketur og påskegodis, påskefjell og påskesol. Og det har han fått, til tross for at han kom hjem nøyaktig rett etter påske. Påskepynten var her enda, påskegodisen bugnet ennå fra skuffer og skap, og i dag fikk han attpåtil en påsketur i på påskefjellet i ekte påskesol og med påskeføre. Herlig!

Når mor drar på tur

Det er ikke alltid så lett å være "sjømannsalenemamma" når diverse høytider står for døren, og "alle" andre familier koser seg sammen på hytta med BÅDE familiens mamma OG pappa. Til tross for at vi har god hjelp av og kontakt med besteforeldrene til jentene og har tilbud og muligheter til å være sammen med dem så mye vi vil, er den litt såre ensomhetsfølelsen når akkurat VÅR families pappa er borte når det er høytid, vanskelig å komme fra noen ganger.

Da er det fint for mammaen å flykte litt fra denne følelsen og bare kose seg med jentene sine på tur! Påske trenger ikke å være ensbetydende med ski og fjell, det er også fint å benytte seg av nærmiljøet og stikke ned i fjæra en tur! Her i Nord-Norge er det full vinter, igjen, får en si, for det har mildt sagt vært en varierende vinter. Så storesnuppa fikk sitte på rattkjelken og lillesnuppa i vogna, og så dro vi ned i Lia, som vi kaller fjæra i vår bydel, og lagde bål, grllet pølser og lekte i fjærsteinene.

(Er spesielt stolt av å ha fått til å tenne opp bål, med tanke på at det hver dag kommer en del aggresjon i forbindelse med fyring i heimen i gammel vedovn) :D

Håper alle har en fin påske!

Hilsen Fru Uteng.

Om tannlegebesøk.

I går var jeg så heldig å ha en koselig tannlegetime, sånn akkurat når påskeferien står for døra. Neida, det var jo ikke så ille, men tannlegetimer kan være ille nok, har jeg erfart, spesielt hvis det kommer litt brått på at en skulle synes det var så ille. Saken er den at jeg i fjor uforvarende hadde bestilt time hos et ungt og uerfarent tannlegeindivid som tilsynelatende syntes jeg var den teiteste pasienten hun hadde hatt med de svakeste kjevene hun noen ganger hadde hørt om ("Hæ? Sliten av å gape i 45 minutter?"). Saken ble ikke bedre av at alt hun skulle gjøre tok minst to evigheter til sammen...



Omtrent slik føltes det ut


 I år fikk jeg imidlertid tips om en hyggelig tannlege som var atskillig proffere og hyggeligere mot sine kunder, svake kjever eller ei, og alt var fryd og gammen, sikkert for at jeg hadde presisert mine noenlunde ubehagelige opplevelser av fjoråret og tanker rundt dette til vedkommende.

                                                                  Tanna er henta her


Men i går skulle jeg tilbake for å gjøre det som gjenstod for å få en frisk og rask tann igjen, og det kom visst litt brått på både psyke og dagsform, som sagt, spesielt siden injeksjoner med bedøvelse før boring åpenbart kan gi en form for hjertebank, som også kom litt plums (heter det plums? Eller kanskje boms? Nå ble jeg usikker) på, samt noe som føltes som en, eller kanskje tre evigheter med boring uten at bedøvelsen funka (ja, man kjenner boringa godt nede i nervene, ja, så vet man det (igjen)), nitidig, endeløst arbeid med å legge fyllingen og intense samtaler mellom tannlege og tannpleier om ferier på sykkelsetet og hesteryggen tidligere år.

Er det rart man blir utslitt? Godt det snart er påskeferie!

Her kommer påskekyllingene fra

God påske, alle sammen!!

Tannlegebildet er hentet her

Trening?

Jeg er litt stolt over at jeg har blitt hektet på trening, og da helst zumba. Jeg prøver å dra på trening så ofte det lar seg gjøre som småbarnsmamma og i deltidsalenetilværelse (hvor ble ukene mannen min var hjemme av, egentlig? Var han egentlig hjemme? Eller var det hele en drøm? Snakk om at tiden kan fly avgårde ass), og det blir som regel to, noen ganger til og med tre ganger i uken.

Og det er jo herlig å trene! Det er jo alle som gjør det, enige om. Ellers ville de jo ikke trent. Eller? Synes virkelig alle at det er så ufattelig deilig å hoppe og vrikke på rumpa til de blir svette og andpustne sammen med et tyve-tredvetalls andre svette folk? Hvis de fikk valget, er de heeeeelt sikre på at de ikke ville valgt sofaen? Nei? Ikke? For jeg kan noen ganger bare ikke fri meg for tanken på sofaen der jeg står klar for dyst med treningssko og svettebånd. Ikke fordi jeg faktisk ville FÅTT særlig mye tid på sofaen dersom jeg var hjemme, i og med at to småsnupper der mener det er uakseptabelt at mora slenger seg på det nevnte møblementet. (Hvis hun gjør det, kommer de to småsnuppene asap og insisterer på at det er herje-tid. You bet).

Men jeg tenker altså litt sånn: Er det virkelig opplest og vedtatt at menneskekroppen VIL ha fysisk fostring til fordel for latskap på sofaen? Jada, før i tiden brukte menneskene kroppene sine til kroppsarbeid og var kjernesunne og i dag sitter vi for mye foran datamaskinen både dagtid og kveldstid og det er ikke bra. Neida. Men hva er det da som driver den latskapen som vi vanlige, ikke-toppidrettsutøvere av og til kan føle? Er ikke det noe menneskekroppen VIL, kanskje? Eller er det virkelig så dypt forankret i kroppen vår at den skal beveges? Jeg bare spør.

Når dette er sagt, må jeg bare få si at det egentlig er ganske sjelden jeg føler dragning til sofaen i disse dager. Som tidligere nevnt, er sofaen nærmest et ikke-tema hjemme hos oss (dog ikke nødvendigvis for faren i huset..hoho), og det sørger jo naturlig nok for at en dragning dithen ikke er å oppdrive. Saken er den at det er herlig å trene. Når man har kommet seg over den såkalte dørstokkmila, vel og merke.

Ha en fortsatt fin kveld, kanskje på soffan?

Treningshilsen,

Fru Uteng.