Freeeedag!

Noen ganger har man en så utrolig god følelse når det er fredag!

Kanskje har uka vært ekstra hard. Kanskje noen småfolk i heimen våknet på natta flere dager på rad. Kanskje det var ekstra mye å gjøre på jobb.

Sånn kan jo ukene være. 

Da er det godt at det snart er helg!

Denne helga har vi ikke mange planer.

Kanskje vi skal kjøre bil eller buss?

Kanskje vi skal bake flere skoleboller?

 Vi tar det som det kommer. Det er herlig!

God helg!

Marianne. 

Barneløp

Denne helga har vi vært med på Fremovers Barneløp til inntekt for Ragnars Care Foundation. Det var en skikkelig finfin lørdag med strålende solskinn, hoppeslott, lekeland og gratis kino. Tre storfornøyde snupper på lørdag, med andre ord! 

Håper du som leser har en fin søndag :)

Du herrrlige fredag!!!

Da var det fredag og helg, og det føles helt utrolig herlig. Denne helga har vi ingen spesielle planer, og det er godt! Vi skal slappe av og ta ting som de kommer. 

Akkurat nå er det barnetvtid, og vi har satt på en god, gammeldags dvd! Tyvstartet på lørdagsgodisen har vi også :) 

 

Ha en fin fredag og helg! 

Marianne.

Årets siste skitur

Årets siste skitur var en fantastisk opplevelse. Kalenderen hadde bikket rett over i mai, For et føre. For et vær. For en herlig dag!

Vi er opptatt av å ikke presse barna på tur, spesielt ikke på skitur. Vi vil gjerne at de skal føle skiglede uten forventninger om å gå så langt. Dermed går vi ikke så langt. Det viktigste er at vi er ute på tur i frisk luft og har det fint. Vi går så langt barna vil, finner et sted der vi stopper og kan leke, spise matpakken og drikke kakao. Helt supert, spør du meg!

Nytt år - nye muligheter

Tre fine snupper hos fotografen i høst!

Godt nytt år!

Da var plutselig høst, jul og nyttår gått før man fikk skrevet et eneste blogginnlegg. Tida går med til så mye annet når man har tre barn, full jobb og ønsker å trene noen ganger i uka.

Jeg skulle så gjerne brukt mer tid på å finpusse bloggen min. Jeg skulle ha testet ut oppskrifter, bakt mer, tatt mer bilder og skrevet mer. Jeg synes jeg har så mye å dele! 

Akkurat nå må jeg i imidlertid bare innse at bloggingen kommer  ganske langt bak i rekka. Jeg skal nok klare å legge inn et hverdagsinnlegg og en og annen oppskrift innimellom. Men  noe mer enn det får jeg ikke til akkurat nå. Om det fortsatt finnes folk som leser helt vanlige blogger når jeg endelig har tid til å legge litt mer arbeid i bloggen min, så kommer jeg til å gjøre akkurat det. Legge mer arbeid i den. I mellomtiden blir den som den blir. Med innlegg med jevne og ujevne mellomrom. En hverdagsblogg med sunne og usunne oppskrifter innimellom.

Håper du vil lese!

Hilsen fru Uteng.  

Middagsplan og krimbok

Så var det mandag! Som jeg nevnte i går, er ferien over for folket her i huset. I dag var det dermed jobbstart, SFO-start og barnehagestart for oss. Ferie har vært deilig, men det er godt å komme i gang med hverdagene. Jeg er nok en av dem som liker hverdager veldig godt :)

I vår ble jeg inspirert av Trines Matblogg til å planlegge ukas middager. Det er ikke hver uke jeg klarer å være så i forkant, men noen ganger klarer jeg å lage en plan, og da blir jeg så fornøyd! Det er godt når de fleste av middagene for uka er innkjøpt og planlagt.

Slik ser planen vår for hverdagsmiddager ut denne uka:

Mandag: Laks med pasta og salat med avokado og eple
Tirsdag: Langpannekake med bacon og tomatsuppe
Onsdag: Potetmosgrateng a la Kristine Weber
Torsdag: Fiskeboller
Fredag: Taco eller nachos

Ellers skal kvelden tilbringes alene siden mannen er på jobb, og da skal jeg lese litt krim. Noen som har lest denne?


Ha en fin mandags kveld og uke.

Fru Uteng.

Kjeftesmelle, jeg?

Det var kveld. To store snupper var på badet og gjorde siste finish av kveldsstellet. Den lille snuppa var i ferd med å bli lagt inne på rommet sitt. Plutselig hørtes et hyl fra badet. Da jeg kom inn, hevdet den mellomste snuppa at den eldste hadde tråkket på hånda hennes. Hardt. Den eldste så litt skyldig ut. 

Som regel er mora litt sliten på denne tiden av døgnet. Den minste snuppa sover ikke gjennom natta enda, og en hel dag sammen med en ellevemåning, og deretter en ettermiddag sammen med tre aktive snupper, gjør sitt til at det meste av energilagrene er brukt opp. Som regel er dermed lunta til den nevnte mora også rimelig kort på akkurat dette tidspunktet.

Denne kvelden følte jeg meg imidlertid ganske raus og storsinnet. -Det var vel bare et uhell? sa jeg til den som hadde blitt tråkket på. -Alt i orden. Hvorpå jeg spurte den eldste: -Trodde du mamma skulle kjefte nå, eller? Hun svarte at hun egentlig ikke trodde det. Jeg fortsatte, ennå i det gode, rause humøret. -Nei, du trodde vel ikke det, mamma er jo ingen kjeftesmelle heller, da, hehehe! 

Dette bildet dukker opp om man googler "kjeftesmelle". Hentet herfra.

Jeg syntes jeg var morsom nå. Men jeg fikk ingen respons hos de to største snuppene mine. Den eldste så på meg. 

-Mamma, du kjefter nå GANSKE ofte, da, sa hun. Hun så alvorlig ut. Ingenting tydet på at hun bare tøyset. -Hva? ER jeg en kjeftesmelle, altså? prøvde jeg meg, litt tøysete, men litt mindre raus og i litt dårligere humør. Ingen svarte. 

Jeg skal ærlig innrømme at det sved litt. Her trodde jeg at jeg var en tøysemamma, en romslig og raus mamma, en som sjelden kjeftet og som bare snakket med strengstemmen når det bare var aller ytterst nødvendig. Nå måtte jeg gå i meg selv. Var jeg virkelig ikke helt sånn? Var jeg virkelig en..ja, kjeftesmelle? Det kunne jo tyde på det. Resten av kvelden foregikk i stillhet. 

Hva med deg? Er du en kjeftesmelle? 

Over og ut. Fru Uteng. 

Barne-tv

Mange foreldre vil hevde at barne-tv/filmer for de minste/Netflix er en bra ting. Veldig bra. Mye god underholdning å hente for barna. Mange foreldre (inkludert undertegnede) vil også hevde at barne-tv er en bra ting også for foreldrene. Særskilt bra. For eksempel om morgenen, da fortrinnsvis i helgene. Barna benker seg foran barne-tv. Foreldrene kan slappe litt av, kanskje ta seg en kaffekopp, eller til og med slumre litt i lenestolen. I fred og ro. (Hvis ikke tre-og-et-halvt-åringen bestemmer seg for å gi fyldig informasjon hele veien om hva som skjer på Dora akkurat denne episoden, og den neste).

Barne-tv er en bra ting. Barna lærer kanskje til og med noe. På Diego lærer de i alle fall å redde dyr, eller noe i den duren. Dagens barne-tv er i tillegg bra mye mer pedagogisk enn det var før i tiden, i alle fall da søsknene mine var små og ble direkte skremt av å se Pompel og Pilt. 

Er Fantorangen pedagogisk, synes du?

Men det sier seg selv at kidsa ikke kan se på barne-tv hele tiden. Noen dager virker det imidlertid som om det er det eneste som faller dem inn å gjøre når de kommer hjem fra barnehagen. Barne-tv. Netflix. Eller å spille på Ipaden. På rommene ligger det haugevis av leker, men det eneste de kommer på er å se en film. (Selvfølgelig har de lekt hele dagen i barnehagen, men det er jo ikke deres egne leker. Og det er ikke hjemme! Tenker nå jeg). Spør mammaen om de ikke skal gå og leke på rommet, svarer de enten "nei, det vil vi ikke", eller så går de litt motvillig ned, og kommer opp ti minutter senere under et eller annet påskudd, for eksempel at de skal vise noe til mamma, eller fortelle om noe søstera akkurat sa (andre ganger, når de har gått frivillig ned for å leke, er det gjerne med døra igjen og i timesvis). Typisk opplegg.

Barne-tv-tid hos mormor og morfar. Med hatter. I puffer. 

Noen dager er jeg likevel rimelig ettergivende når det gjelder barne-tv. Spesielt når husets pappa er reist på sjøen, da er barne-tv ofte godt å ha! Jeg trenger den time-outen og den roen barne-tv bringer over heimen i et par timer. For en stakket stund kan jeg kanskje være litt voksen, sjekke mailen eller betale regninger, eller bare bla litt i avisen. (Eller ikke, hvis husets minsting, som ikke har begynt å se barne-tv enda, ikke er innstilt på at mamma skal få nyte den kaffekoppen ;). 

Men ikke alle dager er slik. Slett ikke. Jeg vil jo være sammen med barna mine. Leke med dem, se dem, være der for dem. Ofte pusler vi, eller tegner, eller leser bøker. Noen ganger leker vi med duplo, som faktisk alle tre kan leke med, samtidig, men på hvert sitt nivå. Det er herlig tidsfordriv. 

Og som mange av oss voksne vet, er det jo noe som heter alt med måte. Det gjelder barne-tv, også det.

Ha en fin uke, med eller uten barne-tv!

Klem fra fru Uteng. 

Størstesnuppa

Størstesnuppa i familien er full av funderinger og tanker. Snart blir hun fem år (i mars), og hun er nok den av søstrene sisters som skjønner hva det vil si at hun skal bli storesøster igjen og at det kommer en ny baby i familien i mars.

Da vi var på ultralyd i oktober, var hun og søstera med (fordi vi måtte reise til Tromsø) og fikk vite at det ligger ei lita jente inni magen til mamma. Den eldste søstera hadde vært meget bestemt på at hun trodde det var akkurat det babyen var -  ei jente, og la ikke skjul på at det var akkurat det hun ønsket seg. Man vet jo både hva man har og får på den måten!

En ettermiddag vi kjørte bil satt imidlertid størstesnuppa og funderte igjen. - Mamma, sa hun, det e nu bra urettferdig førr han pappa at det bare kommer jente ut av magen din!

Fotoshoot til julekort - taking 2

 

Slik kan det altså sies. Pappa blir eneste hane i en flokk på fem, seks, faktisk, med Mira, som altså også er jente. Pappaen synes han er veldig heldig! Og alle gleder seg veldig til å møte den nye jentebabyen i mars.

Ettermiddagsstemning

Herlige september.

Høsten er en fin tid. Jeg liker at lufta ute er skarp og klar og at bladene blir gule. Brrr, nattefrost har det allerede vært, og kaldt er det. Men så herlig å fyre i peisen inne da! Og en god kopp te... Rimelig fornøyd frue i huset da, ja :)

Høststemning i nord

I ettermiddag har Emilie funnet frem alle kostymene sine og kledd ut seg selv, søstera og alle kosebamsene. I stua sitter det dermed blant annet en sebra, en Ole Brumm og en fe, og alle er riktig så fornøyde. Snart begynner Fantorangen, og i kveld blir det et bad før tidlig kveld på de små - det er i alle fall planen siden vi har to slitne snupper i hus i dag. Fotografering i barnehagen tar på!

Ha en fortsatt super torsdag!

Godt nyttår

Godt nyttår ja,

og takk for det gamle..

Tenk at et helt år er gått - det er blitt en

klisjè, men akk, så fort tiden går

Takk for mange fine stunder

med min fine familie - store og små, unge og gamle - men

spesielt min supre og fine kjernefamilie

takk for mange fine turer

med vofselofsen Mira

Takk for et hyggelig bloggeår, er glad

jeg startet med det (selv om det fortsatt

er i det små)

2011 har i grunnen vært flott - og jeg er heldig

som har det så fint!

Godt nytt år, alle sammen.

Måtte 2012 bringe alt dere måtte ønske!!

<3



Hjemme med syk lilleba

Vi har en liten lilleba på ett år i huset som ikke er helt i form. I går hadde hun ganske høy feber og kastet opp. Så i dag er vi hjemme fra jobb og barnehage, alle tre jentene. Storeba også. Hun benyttet anledningen til å ta seg en dag fri fra barnehagen. Hun er heldigvis ikke syk. Bank i bordet. Og lilleba er i bedre form og har ikke feber. Så i dag skal vi kose oss. Baking og film står på planen. Og kanskje en handletur på butikken, hvis formen tillater det.

Formen er stigende

Ha en fortreffelig fredag og helg!

Til mine barn

Du er mitt lille menneske.

Jeg ser på et lite menneske.

Et fint, lite fjes.

En myk,

liten mage.

Det er mitt lille menneske.

Men du er også

bare deg selv.

Du er i deg selv,

uavhengig

av meg.

Men enda

er jeg med på

å forme deg.

Noen har sagt

at barna er bare

til låns -

det er jeg

ikke helt

enig i.

Du er jo mitt lille menneske.

En gang blir du stor.

En gang blir den lille

hånda di

en voksens,

og da er du ikke lenger det lille

barnet mitt.

Men du vil alltid være mitt

lille menneske

som jeg er så uendelig,

fantastisk 

glad i.

Et øyeblikk med hverdagsglede - ved hjelp av to godt brukte bursdagskroner :)

Hjertebildet er hentet her

Helg!

Kjære, snille fredagen min. TAKK for at du endelig kom meg til unnsetning, og er her med all din sødme og fabelaktighet. Takk for at du var lyset i tunnellen helt fra mandags morgen, da enda ei uke som dobbeltarbeidende "alenemamma" var i gang. Takk for at du oppmuntret meg på en kaotisk tirsdag, da en stresset og forvirret norsklærer (ja, det var meg) så feil på timeplanen og kom to timer for tidlig inn i klasserommet og ikke kunne finne noen elever. Takk for at du bisto meg på onsdag, når jeg måtte hive i meg dagens lunsj-brødskiver fra Emilies Hello Kitty-matboks på vei fra den ene skolen til den andre i bilen.

(Bildet er hentet her)

Og en spesiell takk til deg, min kjære fredag, for at du var i nærheten da jeg igjen så feil på timeplanen torsdags morgen, og igjen ikke kunne finne noen elever og igjen, ja, igjen, kom to timer for tidlig inn i klasserommet. Tusen hjertelig takk!

For nå er du her. Nå er du kommet. Helga har begynt. Mor kan slappe litt av. Tenke på noe annet. Kose seg med kidsa. Ta et glass rødvin og litt firkløver. Og muligens, bare muligens, øyne et aldri så lite håp om at bedre tider er rundt neste hjørne. Bare kanskje. Bare et ørlite håp. Men det er jo lov, ikke sant? Å håpe.

God helg til alle!

Livet som sjømannsfrue.

Egentlig het bloggen min "En sjømannsenkes bekjennelser". Sjømannsenke. Det er ikke et koselig ord, akkurat! Jeg måtte rett og slett bytte det til "sjømannsfrue". Det hørtes ikke like dramatisk ut. Men da vet i alle fall alle hva jeg snakker om. Det er snakk om å være gift med en mann som reiser ut på sjøen for en periode av gangen. I vårt tilfelle jobber mannen min fire uker ute, og så er han fire uker hjemme. Fire uker borte fra familien, det er lenge, det. Både for han, ungene, og meg. Særlig for meg, får man vel si. Jeg har jo ansvaret for alt. Barna, huset, hunden, bilen, i tillegg til jobben, så klart. Akkurat nå har jeg jo vært lenge i permisjon. Verre blir det antagelig til høsten, da to barnehagesnupper skal leveres og mor skal på jobb, alt på mors "regning". Men så er det så godt, da, når han kommer hjem! Og skal være hjemme i hele fire uker. Bare så synd at de ukene føles så utrolig korte i forhold til de ukene han er borte. For da skal alt taes igjen, og alt skal gjøres. Ikke bare skal bikkja luftes, men huset skal fikses, forholdet skal pleies og ikke minst skal man ha kvalitetstid sammen som familie. Endelig.

Denne bloggen kommer til å handle mye om det å være gift med en sjømann. Det å ha stifta familie med en sjømann. Det er ganske spesielt, i alle fall hvis man skal tro folk flests reaksjoner på vårt hverdagsliv. Det "vanlige" er jo at også far kommer hjem klokka fire - hver dag. Men slik er det altså ikke i vår familie. Men selv om det er tungt, har det også sine positive sider. Tro det eller ei! Det kommer jeg sannsynligvis mer konkret fram til etterhvert på bloggen. Likevel skulle jeg selvfølgelig ønska at også min mann kunne komme hjem klokka fire, hver eneste dag! Og at vi kunne tilbragt hver helg sammen som en familie. Men sånn er det ikke.

For å snakke om noe annet, er vi altså kommet hjem fra sydenturen vår. Og vi har hatt det helt herlig!