Er det så farlig, da?

Minste snuppe i huset har blitt flyttet på eget rom. Dette grunnet hyppige oppvåkninger og dermed lite søvn hos mor og nevnte snuppe.

 

Søvnen hos de to nevnt over er dermed litt bedre. De hyppige oppvåkningene er ikke så hyppige lenger. Men oppvåkninger er det. Og nå sitter mor i en stol inne på minsta sitt rom halvveis i koma og ammer minst en gang per natt. De eventuelle andre gangene blir den lille henta inn til mors seng. Og der sovner de sammen slik som i gamle dager.

Svaret er nei, det er ikke så farlig!

Ifølge diverse artikler av søvn- og barneeksperter på nettet og i bøker er ikke dette særlig lurt. Man lærer ungen at det bare er å skrike, så blir man belønnet med pupp, og attpåtil i mamma og pappas seng!

Men er det så farlig, da? Kanskje med unge nummer én. Muligens også med nummer to. Men nummer tre? Nei. Ærlig talt, så er det ikke så farlig. Man vet at det blir folk av de babyene som blir "bortskjemte" og ammet og ammet på natta og ikke blir tatt skrikekur på. Ingen av de andre babyene vi har hatt her i huset har det blitt tatt skrikekur på heller, for den saks skyld (første baby måtte finne seg i litt sutring da mammaen ikke gadd å stille opp med pupp hver time lenger, da). ALt går over. Også nattamming. Jeg er av den tro at jeg mener slikt ordner seg selv. På sikt. Hvis man ikke stresser.

Og dere vet vel hva de sier, de som har store og kanskje voksne barn; hvor mye vil vi ikke lengte etter denne babyen som trenger oss på natta, som tar i mot kos og omsorg, en dag om ikke så altfor mange årene når vi kun har tenåringsdøtre som smeller med dørene og er sure.

Så det så.

Ha en fin første søndag i advent!

Fru Uteng.

So long, søvnen!

Mannen i huset har igjen dratt til sjøs, og babyen i huset har bestemt seg for at 05.30 er et tidspunkt det er på tide å stå opp på. Litt i tidligste laget, synes mammaen, særlig siden det i tillegg fores et par ganger hver natt. Snart nærmer vi oss den såkalte "zombie-tilværelsen", der man går rundt i en slags døs hele dagen og knapt føler seg som seg selv. Jaja. Jeg vet jo at om fire uker blir det bedre. Da kommer mannen hjem igjen og kan avlaste litt, kanskje stå opp et par morgener før fuglene og sånn.

Hvem kan motstå denne lille moroklumpen tidlig på morran?

I mellomtiden koser vi oss med minstesøster, som er hele familiens favoritt om dagen. Fem måneder har hun blitt, blid og fornøyd hele dagen (nesten) og supernysgjerrig på alt vi driver med. I dette øyeblikk testes stemmen ut, noe som ofte gjøre i forbindelse med generell misnøye over å ha blitt forlatt med lekene sine - alene - på gulvet. Har du hørt!

Ha en fin søndag! Vi skal i barndåp til et lite søskenbarn.

Opptil flere uker..

..siden sist, ja, nesten en hel måned har det gått siden noen har hørt livstegn fra fru Uteng. Hva kan jeg si? Livet har blitt prioritert før bloggen, det hektiske trebarnsmammaliv, som er en dårlig combo til blogging akkurat nå. Men det vil bedre seg, det har jeg på følelsen! Spesielt travelt er det når pappaen er på sjøen. Da er det knapt pusterom for mora, dagen fylles av endeløse gjøremål, og enda er man ikke ferdig med halvparten når dagen er over.

Mora og de to eldste på førtiårsfest.

 

Men nå har pappaen vært hjemme i to uker, og det har vært mulig å senke skuldrene litt. Men bare litt, for jammen går det unna nå også. For noen helger siden var vi i søstera mi og mannen hennes sitt førtiårslag, og til helgen skal vi døpe lille Kristin. Innimellom der har det jo vært 17.mai og pinse. Førtiårsfesten var forresten veldig hyggelig, og dåpsforberedelsene har vi sånn høvelig under kontroll. Vi har invitert nærmeste familie i tillegg til faddere, selvfølgelig, og vi har lånt et passelig stort rom på høgskolen der jeg jobber. Jeg er ikke så innmari opptatt av pynt og sånn, men litt skal vi jo selvsagt ha. Det skal bli koselig å pynte litt med blomster, rosa servietter og lys. Jeg slenger nok inn noen bilder etter hvert!

Ut på tur i deilig vær

Nå om dagen er vi så heldige å ha et nydelig sommervær, helt fantastisk er det. Vi koser oss masse ute i sola, og i går grilla vi på hytta til foreldrene mine. Herlig!

Pappaen tok med storjentene på telttur i det fine været.

Mira har fylt åtte år siden sist!

Kristin på 17.mai :)

Utsikt mot den lokale flyplassen :)


 

Ha en fin torsdag og etter hvert helg!

Fru Uteng.

En ny mandag

Ja, så var det mandag igjen. Jeg er jo i permisjon, og da blir jo denne hverdagsfølelsen når mandag kommer litt annerledes, men det er likevel fint med mandag og barnehage og faste rutiner. Og så er det godt når fredagen kommer også, da er det jo fri for alle mann. Dette synes jeg selv om jeg har vært alene i snart tre uker med tre barn. Og selv om jeg er veldig glad for barnehagen. I helgene prøver vi å kose oss masse sammen (til tross for at mors solide underskudd på søvn ikke blir noe særlig bedre av at det er helg ;). Nøkkelen er å slappe av og ta ting som de kommer, trøtt eller ikke trøtt. Og kaffe er en fin ting. (I moderate mengder, en vil jo ikke ha en hyperaktiv baby).

Mye det skal jobbes med når det er blitt vår! Snøen fra i fjor kan skimtes i bakgrunnen. ;)

 

Uansett så er det faktisk vår her i nord også. To netter på rad har det snødd og vært snø på bakken og bilen når vi har stått opp, men sola har kommet og ordnet opp og vi har følt oss varme og våryre igjen. Ungene har kost seg masse ute. I går var vi ute nesten hele dagen, og hadde til og med vafler til lunsj, stekt på trappa. Herlig!

 

 

Minstesnuppa Kristin vokser og trives og har blitt to måneder alt. I dag kom det en to uker gammel baby med mammaen sin for å levere storesøsken i barnehagen. At det går an, det var jo i går at vår baby var så liten!

 

 

Nå er det nedtelling til pappaen i huset kommer hjem, bare en og en halv uke igjen!

Ha en finfin uke så lenge.

 

 

Fru Uteng. 

 



Gode dager

Lille Kristin og jeg koser oss hjemme om dagene. Litt mørbanka og ganske sliten etter keisersnittet føler jeg bare for å være hjemme med lille snuppa uten for mange planer og gjøremål. Vi koser oss, og dagen går stort sett med til amming, soving og bleieskift. Typisk barseltid, med andre ord.

De to storesøstrene er glade for å ha mamma hjemme og synes begge to det er spennende med ei ny lillesøster!

Noen bilder av allerminstesnuppa:

Babyen har kommet!

Den 27.2 klokka 10.28 ble lille Kristin født! En liten keiserinne på 3455 gram og 49 cm. Alt gikk kjempefint og hele familien er stolt over det nye, lille vidunderet. Mammaen og minstegull er på sykehuset enda, men gleder seg til å snart komme hjem til storesøstrene, pappaen og Mira.

Flere innlegg kommer etterhvert for den som følger med!

Fru Uteng (nå trebarnsmamma!).

Karnevalsfredag.

I dag er det karneval i barnehagen. Husets to snupper har hatt nedtelling hele uka, og endelig kom karnevalsdagen. Da er det fest! I dag sendte vi Nysgjerrige Nils og Barbapapa dit, klar for mye moro!

To fine karnevalssnupper :)

Babyen er fortsatt i magen, og ser ut til å kose seg der inne enn så lenge. Spenningen stiger jo nærmere termin vi nærmer oss! Akkurat 39 uker i dag, og på søndag er det bare en uke igjen til termin. Men jeg føler meg klar på alle måter, så lille bebis, du skal bare komme!

Ser dere 39-ukers-kula? :)

God helg til alle!

Klemmer fra fru Uteng.

Kjære babyen i magen

Mammaen (og forsåvidt resten av familien) din lurer veldig på hvilken dato i mars du har tenkt å velge som fødselsdagen din. Ja, vi lurer rett og slett på tidspunktet du har tenkt å komme ut. Vi har ikke begynt å vente utålmodig, det er ikke det. Termindatoen din er ikke før 3. mars, selv om jo det nærmer seg med stormskritt tror ikke mora di at du kommer så veldig mye før den datoen.

Vi lurer også litt på om du vil ligne søstrene dine. Her er
Emilie en helt fersk baby.

Mammaen din lurer dessuten på hvilken måte du har tenkt å komme ut på. Vil du, som hun har hørt baby nummer tre muligens er, være en "luring" som lurer den godtroende mora med kraftige nedpress og kynnere i ukesvis uten at det skjer noenting? Eller skal du være like enkel og grei (dog ekstremt smertefull) som den mellomste storesøstera og komme rimelig raskt? Vi håper nok på det siste, pappaen din og jeg.

Vel, uansett så begynner det meste å bli klart til deg. Mora di har til og med begynt å pakke sykehusbagen. Ikke fordi hun tror du kommer i løpet av de nærmeste dagene, men alt som er gjort, vet du. Pappaen din har fått beskjed for flere uker siden at han skal ordne sengebunnen i sprinkelsenga sånn at vi skal kunne re opp til deg. Han skal gjøre det snart, sier han. Men erfaringsmessig, ög hvis vi skal tro du ligner de to storesøstrene dine, vil vi ikke få bruk for den senga di før du er flere måneder gammel. Vi tror du ligner søstrene dine og vil foretrekke å ligge inntil mammaen din og matfatet i flere måneder. Så det er egentlig ikke noe stress med den sengebunnen.



Ellers er som sagt det meste i orden, og du skal egentlig bare komme. Rugekassa, altså din mor, tror som nevnt ovenfor at det ikke blir i morra. Man vet jo selvfølgelig aldri, men hun har det i alle fall ikke på følelsen. Hvis man kan ha slike ting på følelsen, da. Mora di er ikke så god med sånne følelser. Likevel, akkurat nå må hun innrømme at det er litt deilig å ta det ordentlig med ro på sofaen med digge tv-serier på dvd når storesøstrene dine er i barnehagen. Det er jo viktig å slappe av!

Størstesnuppa

Størstesnuppa i familien er full av funderinger og tanker. Snart blir hun fem år (i mars), og hun er nok den av søstrene sisters som skjønner hva det vil si at hun skal bli storesøster igjen og at det kommer en ny baby i familien i mars.

Da vi var på ultralyd i oktober, var hun og søstera med (fordi vi måtte reise til Tromsø) og fikk vite at det ligger ei lita jente inni magen til mamma. Den eldste søstera hadde vært meget bestemt på at hun trodde det var akkurat det babyen var -  ei jente, og la ikke skjul på at det var akkurat det hun ønsket seg. Man vet jo både hva man har og får på den måten!

En ettermiddag vi kjørte bil satt imidlertid størstesnuppa og funderte igjen. - Mamma, sa hun, det e nu bra urettferdig førr han pappa at det bare kommer jente ut av magen din!

Fotoshoot til julekort - taking 2

 

Slik kan det altså sies. Pappa blir eneste hane i en flokk på fem, seks, faktisk, med Mira, som altså også er jente. Pappaen synes han er veldig heldig! Og alle gleder seg veldig til å møte den nye jentebabyen i mars.