Karnevalsfredag.

I dag er det karneval i barnehagen. Husets to snupper har hatt nedtelling hele uka, og endelig kom karnevalsdagen. Da er det fest! I dag sendte vi Nysgjerrige Nils og Barbapapa dit, klar for mye moro!

To fine karnevalssnupper :)

Babyen er fortsatt i magen, og ser ut til å kose seg der inne enn så lenge. Spenningen stiger jo nærmere termin vi nærmer oss! Akkurat 39 uker i dag, og på søndag er det bare en uke igjen til termin. Men jeg føler meg klar på alle måter, så lille bebis, du skal bare komme!

Ser dere 39-ukers-kula? :)

God helg til alle!

Klemmer fra fru Uteng.

Kjære babyen i magen

Mammaen (og forsåvidt resten av familien) din lurer veldig på hvilken dato i mars du har tenkt å velge som fødselsdagen din. Ja, vi lurer rett og slett på tidspunktet du har tenkt å komme ut. Vi har ikke begynt å vente utålmodig, det er ikke det. Termindatoen din er ikke før 3. mars, selv om jo det nærmer seg med stormskritt tror ikke mora di at du kommer så veldig mye før den datoen.

Vi lurer også litt på om du vil ligne søstrene dine. Her er
Emilie en helt fersk baby.

Mammaen din lurer dessuten på hvilken måte du har tenkt å komme ut på. Vil du, som hun har hørt baby nummer tre muligens er, være en "luring" som lurer den godtroende mora med kraftige nedpress og kynnere i ukesvis uten at det skjer noenting? Eller skal du være like enkel og grei (dog ekstremt smertefull) som den mellomste storesøstera og komme rimelig raskt? Vi håper nok på det siste, pappaen din og jeg.

Vel, uansett så begynner det meste å bli klart til deg. Mora di har til og med begynt å pakke sykehusbagen. Ikke fordi hun tror du kommer i løpet av de nærmeste dagene, men alt som er gjort, vet du. Pappaen din har fått beskjed for flere uker siden at han skal ordne sengebunnen i sprinkelsenga sånn at vi skal kunne re opp til deg. Han skal gjøre det snart, sier han. Men erfaringsmessig, ög hvis vi skal tro du ligner de to storesøstrene dine, vil vi ikke få bruk for den senga di før du er flere måneder gammel. Vi tror du ligner søstrene dine og vil foretrekke å ligge inntil mammaen din og matfatet i flere måneder. Så det er egentlig ikke noe stress med den sengebunnen.



Ellers er som sagt det meste i orden, og du skal egentlig bare komme. Rugekassa, altså din mor, tror som nevnt ovenfor at det ikke blir i morra. Man vet jo selvfølgelig aldri, men hun har det i alle fall ikke på følelsen. Hvis man kan ha slike ting på følelsen, da. Mora di er ikke så god med sånne følelser. Likevel, akkurat nå må hun innrømme at det er litt deilig å ta det ordentlig med ro på sofaen med digge tv-serier på dvd når storesøstrene dine er i barnehagen. Det er jo viktig å slappe av!

Det røyner på

Jeg registrerer med en viss undring at jeg er kommet så langt som til uke 36 i graviditeten. Hvordan kan det ha seg at det snart bare er fire uker til selveste termindatoen? Det føles litt uvirkelig, selv om jeg jo har vært i gjennom dette to ganger før. Nå begynner virkelig tankene om fødsel å trenge seg på. Hvordan blir det denne gangen? Når setter det hele i gang? Det blir spennende uker fremover.

De to kommende storesøstrene forholder seg nøkternt til det at familien snart har en ny baby i hus. Storesnuppa er mest opptatt av sin egen kommende femårsdag i mars, men er nok den av søstrene som skjønner mest av den forestående begivenheten. Hun snakker litt om babyen og vil kjenne på magen når den spreller der inne. Spør jeg den kommende "mellomsøstra" om hun vil kjenne på magen, kommer det et kontant "nei" fra den kanten. Sånt noe vil hun ikke ha noe av. Greit nok at den nye lillesøstra hennes kommer ut i mars, men ellers får det være måte på begeistring!

De to kommende storesøstrene, toppfornøyde med all sneen i hagen :)

Ellers er graviditetsformen varierende. Det begynner å røyne på nå som det nærmer seg, og den store magen gjør det meste av aktiviteter slitsomme. Lykkelig og glad priser jeg meg derfor over at husets mann og pappa skal være hjemme til i april (mest sannsynlig, om ikke noe uventet dukker opp). Hurra! Det er alle vi jentene veldig fornøyde med.

Ha en flott onsdag!!

Fru Uteng.

Avslapning på en fredag

Etter en lang juleferie, planleggingsdager og sykdom er begge jentene tilbake i barnehagen i dag. Den gravide mora kjenner det var på tide med en dag som kunne vies til serier på dvd, hunden Mira og sofaliv!

God helg!

Fru Uteng.

Uke 33

Her er altså magen per tiden. Og et litt rotete kjøkken. Men pytt sann!

I dag er jeg 32 uker og fem dager ut i svangerskapet. Det er litt rart at det snart bare er sju uker til termin, samtidig synes jeg ikke svangerskapet har gått så fryktelig fort. Men nå begynner det faktisk å nærme seg, og jeg har innsett at det kanskje er på tide å begynne å gjøre litt klart til babyen kommer!

Vugga må hentes ned, klær og dyner må vaskes og vogna må gjøres klar. Egentlig er dette bare kosearbeid, men nå må jeg se å få ut fingeren!

For jentene er det kosedag i dag. Martine har vært syk siden lørdag og er nå på bedringens vei, heldigvis. Typisk nok har da Emilies nese begynt å renne, så i dag tar vi det med ro hjemme. Kanskje jeg får ned julegardinene i dag? ;)

Ha en super onsdag!

Fru Uteng.

Fredda! Godis. Og magebilde

Så var plutselig fredagen her igjen, i all sin sødme! Endelig kan jeg kose meg skikkelig med litt sjokolade og brus (det sedvanlige vinglasset går jo selvfølgelig ikke nå). Ja, for jeg har jo IKKE spist noe godis i uka som gikk. Neida. Kjeeempeflink på det feltet som gravid. Har IKKE søthunger ut av en annen dimensjon denne graviditeten heller. Og colakjøret....vel, du skjønner kanskje tegninga.

Har mine svin på skogen på dette området. Har jo vært gravid to ganger før, og da var det rimelig likt med hvordan det er nå (med tanke på sjokkistrang og slikt). Og for den tredje graviditeten hadde jeg SÅ mange sunne og helsemessige planer! Jeg skulle slettes ikke drikke cola (jeg mener at det hjelper litt når jeg har migrene). Ikke skulle jeg ha noe særlig søthunger (og i hvertfall ikke gi etter for det) og jeg skulle være en superflink gravid som trente og trente til krampa nesten tok meg. Hoveddelen i denne planen besto selvfølgelig i at jeg ikke under noen omstendigheter skulle ha migrene. Ett svangerskap uten måtte vel kunne la seg gjøre? Eller?

Min fredagskos

Jada. Så sitter vi her, nok en gang. Smelt på tjukka, på cola- og godiskjøret og uten å ha trent nevneverdig utover den trimmen man naturlig får av å ta oppvasken og stelle for sine barn (og ektemann). Men det er jo litt, da. Det er det jeg trøster meg med. Så får vi ta resten etter at nummer tre er vel ute i verden.

God fredag og helg til deg!

Klem fra fru Uteng :)

Nå har vi vært...

i Tromsø på en ekstra ultralyd av lille nurket, og der fikk vi vite at inni magen gjemmer det seg........

ei lita jente!!!!

 

 

 

Så her i gården blir det ingen drastiske endringer i fargevalg og klesvalg. Her blir det antagelig fortsatt mye lilla og rosa i årene fremover!

 

Disse jentene får ei lillesøster

 

 

 

Mens vi var en tur i Tromsø, ble det jaggu full vinter, så i dag har vi vært ute og akt og lekt i sneen. Håper vinterværet fortsetter, selv om erfaring tilsier at man ikke kan forvente stabilt vintervær på noe som helst tidspunkt nå for tiden.

 

Ha i alle fall en riktig så fin lørdag og helg, med eller uten sne og vintervær!

 

Fru Uteng.

Titter innom..

for å ønske alle en god helg. Her innledes den  med brownies til ettermiddagskaffen - bakt av to snupper og mammaen. Mmm!

To små bakere i søte forklær :)

Denne oppskriften bruker vi på brownies - vi synes i alle fall selv de blir goooode :)

4 egg

5 dl sukker

 6 ss kakao

2 ss vaniljesukker

4 dl hvetemel

200 g smør

Pisk egg og sukker lett sammen. Bland i de tørre ingrediensene. Smelt smør og rør dette i røra til slutt. 

Smør ei avlang form og steik på 200 grader i ca 20 minutter. Kaka skal være litt seig inni!

I helga skal vi på bamsedag på biblioteket og i bursdag. Til uka venter tur til Tromsø og ekstra ultralyd av lille i magen - kanskje vi får vite om det er gutt eller jente som venter i magen denne gangen..?

Ha en superfin helg.

Klem fra fru Uteng.

Om å klare alt. Og om ikke å klare alt.

Jeg har så lyst til å klare alt. Til å være supermamma, superlærer, superhusmor, ja, kort sagt et supermenneske. Klare å jobbe fullt, være alene med omsorgen til to små i mange uker av gangen (seks, faktisk), ha et ryddig og shaina hus og være blid og opplagt selv. Og, ja, gravid.

 

Ser en superhusmor slik ut?

 

 

Du skjønner sikkert at realitetene ikke er fullt så rosenrøde. Jeg er ikke noen supermamma.  Langt fra noen superlærer. Og huset..vel..det kunne sikkert sett verre ut, men de gamle grensene for hvor mye hundehår og smuler jeg takler før jeg henter fram støvugern har måttet fare. Nå har jeg rett og slett ikke sjans. Vurderer hushjelp. Men er ikke helt komfortabel med den tanken..enda. (Tanken blir kanskje komfortabel etterhvert :)

 

I går ble det litt endring i den fastlåste og håpløse situasjonen. Ja, sånn føltes det til slutt. Jeg trodde at bare viljestyrken var der, så klarte jeg alt. Det var jo bare å kjøre på. Ikke svikte de andre, de som må trø til når jeg eventuelt blir sykemeldt. Ikke tenke på seg selv, men på alle andre... Forsøke å være et overmenneske. Legen min er heldigvis et klokt menneske som tok den avgjørelsen jeg ikke klarte å ta. Så nå er jeg sykemeldt en stund fremover. Og så får vi se.

 

I dag har jeg ligget på sofaen. Og føler meg som et nytt menneske. Hurra!

 

Ha en fin onsdagskveld!

 

 

Vi er i gang

... med høsten! Barnehagen og jobben er sparket godt i gang, noen uker er allerede gått.

Mannen og pappaen i huset er dratt på sjøen igjen etter seks deilige uker hjemme (og på ferie) med familien. Hverdagen har tatt oss. Tida strekker noen ganger dårlig til, spesielt hva angår blogginga for tiden.

Lite hjelper det at man er ekstra sliten om dagen. En bitteliten krabat inni magen krever sin plass. Jepp, du leste riktig, husets store-  og lillesøster skal bli storesøstre! Enkelte for andre gang, og den nevnte størstesøstra er ikke sjeldent ute med kommentarer som "Mamma, magen din e ALLEREDE blitt ganske stor, altså!"

Litt mørkt bilde tatt i motlys på danskebåten i sommer :D

Men foreløpig går det greit å være i jobb, og per tiden alene med to snupper, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter slik.

I dag har vi en fin lørdag der vi har vært ute og lufta Mira, hatt besøk og nå teller minutter til vi kan sette på barne-tv (i alle fall føler enkelte det slik) :)

Ha ei fin helg!

For en dag!

Noen dager er bare helt håpløse! Eller, i alle fall føles det sånn. Denne dagen ble en sånn dag. En håpløs dag. Ikke at det skjedde noe alvorlig, men den ble bare så gjennomført... slitsom. Sånn kan det gå når man ikke er flink til å legge seg dagen før, men ligger og leser om Harry Hole og Gjenferdet til langt ut på kveld og ikke får sove fordi man lurer på hvordan den vil ende og fordi man drakk litt for mye kaffe da man hadde besøk litt tidligere. (Det er dessuten VELDIG kjedelig å legge seg halv ti hver dag, som jeg egentlig må for å ha en grei dag med smårollingene). Så, rett før jeg finner roen og skal til å sovne, våkner den eldste tøtta og må på do, og har vanskeligheter med å roe seg etterpå, fordi "æ vil vær lamme dæ, mamma". Hun legger seg noe motvillig til slutt.

Men så.. er det litt sutring fra den minste tøtta som holder på å få ei tann sånn i femtida på morgenen. Så må jeg på do fordi jeg drakk så mye kaffe kvelden før. Så er det visst morra klokka seks, og poden har funnet ut at det i alle fall ikke blir noe slumring på mor, som før kunne slenge ut puppen på morran og sove litt til, denne morgenen. Kanskje er det helt slutt på det, hvem vet, men barnet ligger i alle fall og skravler og hoier og kaster kosekluten opp i lufta og på mamma, sånn at mamma til slutt gir opp og står opp. Kjempevåken og uthvilt og klar for en dag som praktiserende alenemor med to søte små. Jepp.

Men dagen forløp egentlig ganske greit, vi var på besøk hos venner og alle har kost seg i finværet, og på ettermiddagen sykla vi tur med Mira og lekte i en barnehage. Ja, dagen forløp ok, helt til den eldste tøtta skal legge seg. Det er visst ikke særlig kult, i dag igjen (derav heimens nyhet klistremerkesystemet - der den eldste poden må være flink til å legge seg tre ganger for å motta en premie), forskjellen er bare at mor er gaaaanske mye mer sliten i dag og gaaaaanske mye mindre tålmodig for hva slags ønsker den lille måtte ha før kvelden og roen kan senke seg. Ingen trusler om manglende klistremerker hjelper, den lille blir veldig sint fordi mor ikke gidder mer utsletting av teppet, "pleddet rett på", tusen kosedyr til i senga, ett plaster til osv., og mor rett og slett veldig sur og oppgitt og ser den avslappende kvelden forvitre i trassalderhyling.

                                                           Disse to er i alle fall ikke sure!

Og så til toppen av kransekaka. Etter at eldstedattera motvillig har gått til ro for kvelden, må jeg ut og lukke garasjedøra og litt sånn forskjellig. Og tror du ikke naboen sykler forbi. Nabodama, som dumme, graviditetsbesatte, babygærne meg har funnet ut helt av meg selv er, ja, nettopp, gravid, sykler forbi, og jeg stopper henne, og jeg spør, du er det noe på gang, eller? Uttrykket hennes, ååå, uttrykket hennes, det litt paffe, overraskende. Hva? Hos hvem? Åh, nei. Hun ER ikke gravid. Og denne dama, hun er slank. Hun ser IKKE gravid ut, for å si det sånn, men jeg hadde bare en følelse, og ja, kanskje jeg bare ville at hun skulle være det, at sønnen deres, som jeg vet er et prøverørsbarn, skulle bli storebror. Eller så er jeg besatt av graviditeter hos folk. Det ER jo unektelig veldig koselig med folk som er gravide. Men det får være grenser. Hun svarte selvfølgelig, nei, jeg er bare tjukk, stakkars, nå tror hun at hun er tjukk også. Og jeg kjenner henne ikke noe særlig, men alt jeg har lyst til nå er å ringe på hos henne og si unnskyld, det var ikke meningen!! Du ser ikke gravid ut! Du er ikke tjukk!!! Huff. For en dag. Får håpe det blir bedre i morgen..