Snart på reisefot

Snart er denne familien på reisefot. Oslo, Drammen og Dyreparken i Kristiansand står på planen. Det blir bra! Pappaen i huset har allerede begynt på kjøreturen sørover. Resten av gjengen (minus hunden) skal ta fly, slik at vi har vår egen bil der nede. Vi avgjorde at det rett og slett ble en for lang kjøretur med tre små fra nord til sør.

Nå gleder vi oss til ferie. En liten person i familien gleder seg i tillegg til en bestemt dag i ferien - nemlig sin egen bursdag. Snaaaart fire år!

Ha noen fine sommerdager så lenge!

Klem fra fru Uteng.

Hektiske helga

Helga har vært hektisk. Snuppenes søskenbarn, onkel og tante har vært her i helga, og da stod både Barnas Dag og forskuddsfeiring av Emilies fireårsdag på programmet.

I Narvik her vi bor, er vi nå i VINTERFESTUKA, som er ca ti dager fullt av arrangementer, konserter, konferanser, utstillinger og andre ting. Den er unik for den lille byen vi bor i, og alle som bor her er rimelig stolt av denne festivalen vi feirer for å hedre rallarene og Svarta Bjørn. På lørdag var det dermed tradisjon tro Barnas Dag der barn (og voksne, dersom noen vil) kler seg i kostymer og går i tog. I år var det visst rekordlangt kostymetog, og det er jo gøy!

Innimellom slagene hadde vi storinnrykk i huset vårt både til frokost og middag. Det gikk akkurat å plassere sju voksne og fem barn rundt spisebordet på kjøkkenet... ;)

Søndag var det duket for feiring av den lille store jenta vår som blir hele fire år på fredag som kommer. Pappaen reiste ut i morges, så han fikk akkurat med seg feiringen av størstejenta si, noe som også var en stor del av poenget for familiefeiringa vi altså hadde i går.

Her er eldstesnuppa (indianerjenta) sammen med sin store helt på Barnas Dag!

Har en bissevov..

..som blir seks år i dag!!

Mira er vår eldste "datter", henne overtok vi i 2007 fra noen som ble allergisk og måtte kvitte seg med henne. Mitt mammaliv dreier seg derfor også om å være mor til en hund :D Mira er et familiemedlem, og så nær opp til å bli behandla som en person som en hund kan bli, eller i alle fall nesten (og forresten tror jeg "tante" Arja oppe i gata er enda nærmere). Alle i familien vår er kjempeglade i denne vakre, glade, snille hunden med et fantastisk gemytt, og hun er en selvfølgelig del av familien! De to barna våre er superbegeistret for henne, og treåringen anser seg selv og Mira for bestevenner, noe de også er.

Selvfølgelig har hun havnet litt lenger ned på rangstigen i familien etter to barn kom til - før de kom var jo hun barnet vårt - hun fikk all oppmerksomheten! Men hun er med likevel, og oppfatter nok seg selv som et av barna, i alle fall på et vis.