Nå er den første dagen der pappaen har reist unnagjort, og alt føles mye bedre. Å stå opp og vite at mannen har dratt på jobb midt på natta og man er alene igjen i mange uker, er ikke så veldig moro. Den morgenen er bare å komme seg igjennom, egentlig. Dagen etter er imidlertid alt mye bedre - man har blitt vant med alenemammatilværelsen igjen, rutinene begynner å bli banket fast igjen, og alt føles rett og slett MYE bedre. Snart kan vi begynne nedtellingen til han kommer hjem - snart, men ikke for snart :)
Tilværelsen som dobbeltarbeidende karrierekvinne fortsetter enn så lenge, og man håper inderlig og intenst at svært mange umiddelbart klare norsklærere på videregående har søkt på stillingen min. Kryss fingrene!
Oppussingen fortsetter, men trappa er altså ikke ferdig enda. Selv om den er satt opp og det går an å bo her igjen, har snekkerne utsatt siste finish til de er helt klare i førsteetasjen, tenker jeg. Så her er noen før- og ikke-helt-ferdig-bilder, så kan dere få se noe av fremdriften i alle fall!
Her er trappa før den ble revet.
Her er den nye trappa!
Trappegangen er, som dere ser, ikke helt ferdig enda.. :)
Gleder meg til å legge ut bilder av siste finish, kjenner jeg!
Permisjonstiden er altså ubunnhørlig over, og det føles på mange måter greit, spesielt greit blir det når jeg slipper å være to steder samtidig. Så setter man ekstra pris på hverdagslykke-ting som denne morgenen, når man har god tid og slipper å stresse i barnehagen og på jobb. Selvsagt våkner begge småsnuppene tidlig da! De vil jo kose mest mulig med mammaen før alle drar hver til sitt :)
Ha en fin torsdag!
Klem fra Marianne.