Velkommen


Viser innlegg med etiketten hus. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hus. Vis alle innlegg

torsdag 27. mars 2014

Oppdatering fra fru Uteng

Her kommer en liten oppdatering fra oss. Tid, ganske mye tid, faktisk, har gått siden sist, men det har, som du sikkert skjønner, sine grunner.

I fire uker var vi på flyttefot og bodde både litt her og litt der, alt etter som noen av foreldrene våre var på ferie eller ei. Boliger stod til disposisjon, for å si det sånn. Grunnen til dette så den som følger med i forrige innlegg (se under). Oppussing, ja. Av kjøkken og stue. Vi bytta ut hele kjøkkenet, reiv og bygde litt om, så nå er det så flott atte. Vi vil altså si min mann og enkelte håndverkere. Jeg passet barn, hund og stod for middagslaging (og diverse vasking da vi ble ferdige, bare så det er sagt;). Og det ble fint. Riktig så fint. Men jeg føler meg litt ukomfortabel med å legge ut de nye kjøkken-og-stue-bilder, for det mangler listverk litt her og litt der, og av en eller annen grunn hoper det seg så mye skitten oppvask opp rundt om kring på de nye kjøkkenbenkene mine. Jeg forstår det ikke!

Nye bilder kommer når flere lister er på (og oppvasken er tatt, en gang for alle).

Ellers så var eldstesnuppa vår Emilie så uheldig at hun falt i slalåmbakken og brakk kragebeinet i forrige uke, og det var ikke noe særlig gøy, heller ikke for mora, om du skulle lure. Men bruddet har allerede grodd godt på ei uke, og det meste av smertene er borte. Ting ordner seg. Apropos det, så har husets sjømannspappa fått seg jobb her i byen, og det innebærer en helt ny tilværelse for hele familien. Ord kan ikke beskrive hvor fornøyde vi er med akkurat det.

Mor sjøl synger på siste verset av permisjonen med minstetøtta. Jeg har altså hatt to måneder ulønnet permisjon nå på slutten og har kost meg veldig med det. Men nå skal mormora ta over og være dagmamma og mora ut i jobb. Men det gleder jeg meg til. Det skal bli godt å bruke hodet litt, og treffe hyggelige studenter og kolleger igjen!

Ha en superfin torsdag!






onsdag 25. mai 2011

Supermammaer


De fleste vanlige mammaer er supermammaer. De fleste uten å vite det selv, kanskje. De er snille, glade, lekne, passe strenge og morsomme mammer for barna sine. De er som regel også snille, glade, lekne, passe strenge og morsomme koner og samboere for mennene sine også. De er perfekte, i alle fall sett med sine barns og menns øyne. De fleste uten å vite det selv.
Hvis mange er som den undertegnede mammaen, altså meg, så vet de det ikke i det hele tatt. De streber rett og slett etter å være perfekte supermammaer, som alltid er glade, opplagte og greie, aldri kjefter uten grunn, har rent og pent hus, rene og pene barn og en lekker matrett på bordet hver dag i firetiden.
Omtrent slik.
Helst skulle også hagen ha vært aldeles nydelig å se på, uten ugress og høye, brune stilker som en gang var pene planter fra i fjor. Og mens vi er inne på det estetiske, skulle jo foruten nydelig å se på, også mammaen være slank og sprek og trene minst tre ganger i uka. Minst.
Hvis mange er som meg, har de alltid dette litt i bakhodet. Dette om å være perfekte supermammaer. Slanke. Brune. Pene. Overskuddsmammaer, som alltid har lyst til å lese en bok eller legge puslespill med barna sine. Som aldri sier "nei, det gidder jeg ikke, jeg er for trøtt. Jeg vil heller sitte i stolen min, jeg".
Jeg har en mistanke om at det ikke er bare jeg som har dette i bakhodet. Og mange, som meg, føler at de ikke strekker til på alle områder. Dette har vi forresten lest om mange steder. Dette om å ikke strekke til. Den har vi hørt før. Tidsklemma. Den har vi hørt om. Vi er slitne og leie av å ikke være perfekte. Men må vi være perfekte, da? Som jeg skrev innledningsvis, synes nok de fleste av mennene og barna at vi er perfekte. Perfekt er jo en individuell målestokk, for å si det slik. Vi må ikke være perfekte i allmenn målestokk. Det er helt greit å ikke være det!
Power to the houswives!
på bloggurat, så nå håper jeg at jeg kan få noen lesere av bloggen snart! Vil jo ha kommentarer, synspunkter og meninger! Kjedelig å bare blogge til seg selv :)