Siden sist

Hei! Nå har det igjen gått en stund siden sist. Helt ærlig har jeg nok en gang vært litt i tankeboksen hva gjelder denne bloggens framtid. Jeg har spurt meg selv: Har jeg virkelig tid til å blogge? Og har jeg lyst? Det er vanskelig å finne tid i en hektisk hverdag med jobb, unger, trening og alt som skal gjøres. Men jeg har lyst! Blogging er en hobby, og det gir meg mye.

Nå er vi så heldige at vi har pappaen i huset hjemme hele tiden. Ja, bortsett fra når han er på jobb, da. Men det er her i Narvik! De lange reiseperiodene hans er over, og han kjører i stedet slepebåt her på hjemstedet vårt. Et nytt liv er i gang, og det er helt ubeskrivelig godt å være to foreldre om alt.

Dermed skulle en tro at tida skulle strekke til litt bedre enn før, i alle fall?! Jeg liker å tro det. Og har tenkt å satse på videre blogging. Her er noen bilder fra den siste tida, om noen vil se:

Besøk på skolen størstesnuppa skal begynne på til høsten. Stor stas å få skolesekk!

Stolt far og datter :)

Tre fine jenter i konfirmasjon til eldste søskenbarnet i Troms.

Mellomste snuppa Martine på besøk i pappas båt.

Minste snuppa Kristin spiser kvelds ute en herlig varm junidag.

Ha en fortsatt fin lørdag og helg! 

Barne-tv

Mange foreldre vil hevde at barne-tv/filmer for de minste/Netflix er en bra ting. Veldig bra. Mye god underholdning å hente for barna. Mange foreldre (inkludert undertegnede) vil også hevde at barne-tv er en bra ting også for foreldrene. Særskilt bra. For eksempel om morgenen, da fortrinnsvis i helgene. Barna benker seg foran barne-tv. Foreldrene kan slappe litt av, kanskje ta seg en kaffekopp, eller til og med slumre litt i lenestolen. I fred og ro. (Hvis ikke tre-og-et-halvt-åringen bestemmer seg for å gi fyldig informasjon hele veien om hva som skjer på Dora akkurat denne episoden, og den neste).

Barne-tv er en bra ting. Barna lærer kanskje til og med noe. På Diego lærer de i alle fall å redde dyr, eller noe i den duren. Dagens barne-tv er i tillegg bra mye mer pedagogisk enn det var før i tiden, i alle fall da søsknene mine var små og ble direkte skremt av å se Pompel og Pilt. 

Er Fantorangen pedagogisk, synes du?

Men det sier seg selv at kidsa ikke kan se på barne-tv hele tiden. Noen dager virker det imidlertid som om det er det eneste som faller dem inn å gjøre når de kommer hjem fra barnehagen. Barne-tv. Netflix. Eller å spille på Ipaden. På rommene ligger det haugevis av leker, men det eneste de kommer på er å se en film. (Selvfølgelig har de lekt hele dagen i barnehagen, men det er jo ikke deres egne leker. Og det er ikke hjemme! Tenker nå jeg). Spør mammaen om de ikke skal gå og leke på rommet, svarer de enten "nei, det vil vi ikke", eller så går de litt motvillig ned, og kommer opp ti minutter senere under et eller annet påskudd, for eksempel at de skal vise noe til mamma, eller fortelle om noe søstera akkurat sa (andre ganger, når de har gått frivillig ned for å leke, er det gjerne med døra igjen og i timesvis). Typisk opplegg.

Barne-tv-tid hos mormor og morfar. Med hatter. I puffer. 

Noen dager er jeg likevel rimelig ettergivende når det gjelder barne-tv. Spesielt når husets pappa er reist på sjøen, da er barne-tv ofte godt å ha! Jeg trenger den time-outen og den roen barne-tv bringer over heimen i et par timer. For en stakket stund kan jeg kanskje være litt voksen, sjekke mailen eller betale regninger, eller bare bla litt i avisen. (Eller ikke, hvis husets minsting, som ikke har begynt å se barne-tv enda, ikke er innstilt på at mamma skal få nyte den kaffekoppen ;). 

Men ikke alle dager er slik. Slett ikke. Jeg vil jo være sammen med barna mine. Leke med dem, se dem, være der for dem. Ofte pusler vi, eller tegner, eller leser bøker. Noen ganger leker vi med duplo, som faktisk alle tre kan leke med, samtidig, men på hvert sitt nivå. Det er herlig tidsfordriv. 

Og som mange av oss voksne vet, er det jo noe som heter alt med måte. Det gjelder barne-tv, også det.

Ha en fin uke, med eller uten barne-tv!

Klem fra fru Uteng. 

Omfavn hverdagen

La hverdagen

komme

omfavn den

som om

den var din beste

venn

det er

hverdager

vi har flest av,

sies det

og det

er helt riktig

så omfavn hverdagen

vær glad i den

ikke snakk

dårlig om den

den er her jo alltid

for deg

og meg

og oss

og den er fin

veldig fin

høytider og ferier

er flotte

men hverdagen

er solid

den går ingen

steder

er til å stole

på

så omfavn den

omfavn

hverdagen

En oppskrift på enkel hverdagslykke...

...og har du ikke gjettet det enda, så er altså hverdagslykken vår denne gangen deilig smoothies!

Vi bruker:

Frossen bær, fortrinnsvis blåbær eller bringebær, fra frysedisken på prix eller rema

En eller to bananer

Yoghurt - kan være av ymse slag og det du har for hånden, men vi bruker ofte

naturellvarianten fra tine, ellers kan også biola brukes

juice (eple eller appelsin)

litt havregryn

Hiv det i blendern, finn fram glass eller krus (vi har satt Mummi-koppene våre som standard). Sugerør er obligatorisk!

Din mor er en godtegris

"Emilie, vet du at din mor er en godtegris?" spør moren sitt barn i det de tar ut en pose smågodt fra kjøleskapet og "påskgodis" fra Åhlens fra skapet en helt vanlig lørdags formiddag. "Ja", svarer barnet, og faren til barnet nevner i denne forbindelse at hun sist helg, da moren var borte, påsto til sin far at "æ spis nu ikke like mye godta som ho mamma".

Ja vel. Sa jeg forresten "påskgodis"? Ja, ja, jeg hadde vel ingen forhåpninger om at den nevnte påskgodisen fra Åhlens og Osloturen sist helg skulle vare helt til april, liksom. Den varte i alle fall til lørdagen etter. Og eldstesnuppa synes selvfølgelig at det er digg at moren ofte finner fram søte ting fra skapet eller finner en god grunn til å bake sjokolademuffins en tirsdags ettermiddag. Det skjer ganske ofte, faktisk.

Her er bildet tatt fra.

Gleden over det søte liv i vårt hjem er rimelig stor og fylt med lidenskap. Det kunne selvfølgelig ha resultert i en del flotte kaker og bakverk som med sitt utseende tar pusten fra de fleste, men her er altså smaken viktigst og utseendet sekundært. Men at sansen for det søte ofte resulterer i bakverk, har jeg jo allerede nevnt.

Heldigvis har vi funnet ut at faren er en renbarka potetgullgris. Det hjelper litt.

Ha en fin lørdag, kanskje du skal spise lørdagsgodis?

Noen ganger..

skulle jeg ønske at jeg kunne stoppe tida.

Øyeblikk der en ser på de små søte barna sine, som 

er så enormt søte at det nesten ikke går an og

man vil spise dem opp! Den følelsen må man ta vare på og

gjemme resten av livet!

Små, deilige hverdagsøyeblikk sammen med familien sin.

Noen ganger skulle jeg ønske pappaen, styrmannpappaen, 

kunne være hjemme

bare bittelitt

lenger.

Men...

Det kan han ikke.

Dagen er kommet. Utreise. Fire nye uker til sjøs.

Jobben kaller.

Hverdagen venter.

Men det går da så bra! Dette har vi gjort før. Mange ganger. Lenge nå. 

Også småsnuppene er vant til pappas jobb.

Vi koser oss, vi. Men gleder oss til pappaen kommer hjem igjen!

Ingenting er som..

..en lørdag der man får sove til klokka ni (og er uthvilt, for det er man når man har små barn og får sove til klokka ni)..

..der man får spise god frokost i fred og ro.. nei, ikke helt, en snart fireåring og hennes søte overnattingsvenninne (som også er kusina) har påfallende mange spørsmål om et juletre som ligger på verandaen akkurat i denne stund, men pytt sann, man har da utviklet en fantastisk evne til å kose seg, uansett, liksom!

..der man senere drar på lunsj hos mannens søster med familie og knuser pepperkakehus med glade barn..

Men en søndagsmorgen der man blir vekket av minsten klokka ti på seks (tilfeldig at hun sover til halv åtte på ukedagene?) er vel heller ikke å forakte? Kjenner bare det lille ekstra vinglasset til den gode lasagnen fra i går kveld biiittelitt når man står opp. Går helt fint. Brenner rundstykkene litt, jaja, eggene ble bra. Liiiitt trøtt ja, da går ikke alt helt på skinner. Men fin frokost. Barna spiser og vil se på barne-tv rett etterpå. Mor tar en kaffekopp. Og skriver et blogginnlegg. Og gleder seg til bål og aking i skogen litt senere i dag.

Ha en fin søndag!

Til mine barn

Du er mitt lille menneske.

Jeg ser på et lite menneske.

Et fint, lite fjes.

En myk,

liten mage.

Det er mitt lille menneske.

Men du er også

bare deg selv.

Du er i deg selv,

uavhengig

av meg.

Men enda

er jeg med på

å forme deg.

Noen har sagt

at barna er bare

til låns -

det er jeg

ikke helt

enig i.

Du er jo mitt lille menneske.

En gang blir du stor.

En gang blir den lille

hånda di

en voksens,

og da er du ikke lenger det lille

barnet mitt.

Men du vil alltid være mitt

lille menneske

som jeg er så uendelig,

fantastisk 

glad i.

Et øyeblikk med hverdagsglede - ved hjelp av to godt brukte bursdagskroner :)

Hjertebildet er hentet her

Om lavkarbo og sunn fornuft. Og om å prøve å være fornøyd.

Jeg har ingenting i mot lavkarbo. Tvert i mot tror jeg lavkarbo har mye for seg. Det vil si, jeg holder en knapp på Fedon Lindberg og hans filosofi. Noe av den, i alle fall. Men jeg er ikke på lavkarbobølgen. Jeg slanker meg ikke. Og jeg har ikke tenkt å gjøre det med det første.

Lavkarbo funker. Det har mange sett. Mange går ned de kiloene de har ønsket ved å kutte ut karbohydrater. Jo færre karbohydrater du spiser, jo mer går du ned. Noen legger om kostholdet til lavkarbo for godt, og de holder seg slanke. Litt mer usikkert er det med noen av de andre. De som kutter ut all karbo for en stund, for så å innføre de gradvis igjen. Jeg mener å ha lest at flere har opplevd å gå opp igjen, men det er jo ikke sikkert at det stemmer.

Uansett. Dette innlegget skulle ikke bare handle om lavkarbo. Jeg er ingen ekspert, langt i fra. Men jeg vet litt. Dette innlegget skulle handle litt om fornuft også. Om min fornuft. For noen ganger føles det som at ALLE går på lavkarbo. Alle slanker seg, eller har tenkt å gjøre det. Ingen er fornøyd med seg selv.

Spesielt i fjor føltes det slik. I barselgruppa som jeg var i, snakket alle om at de ville eller skulle slanke seg, og noen hadde allerede begynt. Det virket som at alle tok det som en selvfølge at alle i gruppa vår ville slanke seg etter fødselen. Og ja, selvfølgelig er det lov, og noen trenger det kanskje. Men tanken hadde ikke streifet meg. Og jeg har jo to barn, så jeg har selvfølgelig merket svangerskapene på kroppen min og veier mer enn før graviditetene.

Men graviditetene har forandret meg. Nå må det kanskje nevnes at jeg har vært rimelig nær å ha hatt anorexia da jeg gikk på ungdomsskolen. Nå er jeg frisk, men det tok mange år, og faktisk kanskje de to svangerskapene, å bli frisk. Fokuset mitt ble annerledes etter barna. Det ble ikke så viktig å være tynn lenger. Jeg er ingen sylfide. Men jeg synes ikke jeg er for tjukk. Selv etter to barn. Og det er vel lov? Eller?

Jeg mener ikke at ingen skal få lov å slanke seg. Alle må få gjøre det de vil med sin kropp. Det handler kanskje litt om kroppsidealene i samfunnet i dag, et tema som nesten nærmer seg en klisje nå for tiden. For er det dem det er noe galt med? Eller er det vi som aldri blir fornøyde?

Hva mener dere?

Hverdagsfilosofi og dype tanker om livet

Noen ganger skjer det ting i verden som får en til å stoppe opp og tenke på hvor dyrebart livet er. De siste ukene har vi ikke trengt å se lenger enn til Oslo og Utøya for å forstå hvor fort ting kan skje og hvor skjørt livet er.

Selv om slike dramatiske og enormt tragiske hendelser kan få oss, og får meg, til å tenke på dette, tar jeg meg selv i å ofte føle en ydmykhet overfor livet til hverdags. Jeg prøver, så godt det lar seg gjøre, å nyte små hverdagsøyeblikk med lykke. Jeg prøver å leve i nuet. Det er litt vanskelig å skrive om dette uten å bli litt klisjeaktig, men som småbarnsforeldre har vi en del av disse små øyeblikkene  - de små snuppene våre sørger for det! Selvsagt er det ikke bare lykkefølelse og herlige øyeblikk i denne heimen heller, men jeg synes jeg i alle fall er ganske flink, av og til, til å se og nyte slike øyeblikk.

Så litt hverdagsblogging. I dag camper jeg og minstejenta hos mormor og morfar. Vi driver og pusser opp førsteetasjen i huset vårt, og i morgen skal snekkerne rive trappa opp til andre etasje, så da blir det litt vanskelig å bo der noen dager. Da er det fint å låne hus hos besteforeldrene, som for øvrig tok med den eldste snuppa vår på hyttetur. Før- og etter-bilder av trappa kommer senere!

Ha en fin kveld!