Kosthold og trening

Ja, det er to ord som virkelig er i vinden for tiden. Man hører vel sjelden om et oppegående menneske nå til dags som ikke er opptatt av i hvertfall en av delene. Og jo, det ene fører ofte med seg det andre i disse to tingene. Er man opptatt av trening, er man som regel opptatt av kosthold også. Og stort sett går det andre veien også.

Her i gården har vi vel stort sett alltid vært opptatt av kosthold, med unntak av noen perioder som fattig student... Da var det ikke alltid like lett økonomisk å være sunn :) Men i dag prøver vi å servere sunn mat til barna og oss selv.

Det viktigste er likevel matglede. Vi sier ikke til barna: "Nå skal vi spise sunt dere!". Vi koser oss med maten både til hverdags og i helgene. Innimellom er det selvsagt lov å kose seg med godis og snop. Vi er ikke fanatikere. Men det er lenge siden det ble servert noe annet enn sunne, grove vafler eller pannekaker når dette er på menyen i dette huset, og det gjelder helgene også. '

Havrepannekaker.

Trening er noe både mannen min og jeg driver med. Vi har nok begge merket hva det gir av overskudd  i hverdagen, og vi prøver å legge til rette for hverandre. Hverdagen er hektisk, men man får til mye hvis bare viljen er der!

Meg.Trening. Instagram (@emmeliss).

Sånn, det var litt om synet på helse og trening her i gården :) det er mulig at det blir noen flere innlegg på bloggen om dette etterhvert, kanskje til og med med noen oppskrifter inkludert.

Ha en toppers dag!

Fru Uteng.

Trening?

Jeg er litt stolt over at jeg har blitt hektet på trening, og da helst zumba. Jeg prøver å dra på trening så ofte det lar seg gjøre som småbarnsmamma og i deltidsalenetilværelse (hvor ble ukene mannen min var hjemme av, egentlig? Var han egentlig hjemme? Eller var det hele en drøm? Snakk om at tiden kan fly avgårde ass), og det blir som regel to, noen ganger til og med tre ganger i uken.

Og det er jo herlig å trene! Det er jo alle som gjør det, enige om. Ellers ville de jo ikke trent. Eller? Synes virkelig alle at det er så ufattelig deilig å hoppe og vrikke på rumpa til de blir svette og andpustne sammen med et tyve-tredvetalls andre svette folk? Hvis de fikk valget, er de heeeeelt sikre på at de ikke ville valgt sofaen? Nei? Ikke? For jeg kan noen ganger bare ikke fri meg for tanken på sofaen der jeg står klar for dyst med treningssko og svettebånd. Ikke fordi jeg faktisk ville FÅTT særlig mye tid på sofaen dersom jeg var hjemme, i og med at to småsnupper der mener det er uakseptabelt at mora slenger seg på det nevnte møblementet. (Hvis hun gjør det, kommer de to småsnuppene asap og insisterer på at det er herje-tid. You bet).

Men jeg tenker altså litt sånn: Er det virkelig opplest og vedtatt at menneskekroppen VIL ha fysisk fostring til fordel for latskap på sofaen? Jada, før i tiden brukte menneskene kroppene sine til kroppsarbeid og var kjernesunne og i dag sitter vi for mye foran datamaskinen både dagtid og kveldstid og det er ikke bra. Neida. Men hva er det da som driver den latskapen som vi vanlige, ikke-toppidrettsutøvere av og til kan føle? Er ikke det noe menneskekroppen VIL, kanskje? Eller er det virkelig så dypt forankret i kroppen vår at den skal beveges? Jeg bare spør.

Når dette er sagt, må jeg bare få si at det egentlig er ganske sjelden jeg føler dragning til sofaen i disse dager. Som tidligere nevnt, er sofaen nærmest et ikke-tema hjemme hos oss (dog ikke nødvendigvis for faren i huset..hoho), og det sørger jo naturlig nok for at en dragning dithen ikke er å oppdrive. Saken er den at det er herlig å trene. Når man har kommet seg over den såkalte dørstokkmila, vel og merke.

Ha en fortsatt fin kveld, kanskje på soffan?

Treningshilsen,

Fru Uteng.