Trening?

Jeg er litt stolt over at jeg har blitt hektet på trening, og da helst zumba. Jeg prøver å dra på trening så ofte det lar seg gjøre som småbarnsmamma og i deltidsalenetilværelse (hvor ble ukene mannen min var hjemme av, egentlig? Var han egentlig hjemme? Eller var det hele en drøm? Snakk om at tiden kan fly avgårde ass), og det blir som regel to, noen ganger til og med tre ganger i uken.

Og det er jo herlig å trene! Det er jo alle som gjør det, enige om. Ellers ville de jo ikke trent. Eller? Synes virkelig alle at det er så ufattelig deilig å hoppe og vrikke på rumpa til de blir svette og andpustne sammen med et tyve-tredvetalls andre svette folk? Hvis de fikk valget, er de heeeeelt sikre på at de ikke ville valgt sofaen? Nei? Ikke? For jeg kan noen ganger bare ikke fri meg for tanken på sofaen der jeg står klar for dyst med treningssko og svettebånd. Ikke fordi jeg faktisk ville FÅTT særlig mye tid på sofaen dersom jeg var hjemme, i og med at to småsnupper der mener det er uakseptabelt at mora slenger seg på det nevnte møblementet. (Hvis hun gjør det, kommer de to småsnuppene asap og insisterer på at det er herje-tid. You bet).

Men jeg tenker altså litt sånn: Er det virkelig opplest og vedtatt at menneskekroppen VIL ha fysisk fostring til fordel for latskap på sofaen? Jada, før i tiden brukte menneskene kroppene sine til kroppsarbeid og var kjernesunne og i dag sitter vi for mye foran datamaskinen både dagtid og kveldstid og det er ikke bra. Neida. Men hva er det da som driver den latskapen som vi vanlige, ikke-toppidrettsutøvere av og til kan føle? Er ikke det noe menneskekroppen VIL, kanskje? Eller er det virkelig så dypt forankret i kroppen vår at den skal beveges? Jeg bare spør.

Når dette er sagt, må jeg bare få si at det egentlig er ganske sjelden jeg føler dragning til sofaen i disse dager. Som tidligere nevnt, er sofaen nærmest et ikke-tema hjemme hos oss (dog ikke nødvendigvis for faren i huset..hoho), og det sørger jo naturlig nok for at en dragning dithen ikke er å oppdrive. Saken er den at det er herlig å trene. Når man har kommet seg over den såkalte dørstokkmila, vel og merke.

Ha en fortsatt fin kveld, kanskje på soffan?

Treningshilsen,

Fru Uteng.