Oppussing!

Så var vi i gang med oppussing igjen, denne gangen skal vi bytte ut kjøkkenet. Familien på fem har flyttet opp til mormor og morfar to gater over for å slippe unna støv og mangel på kokeplater og kjøleskap. Vel, pappaen i huset, som nesten akkurat har kommet hjem, slipper nok ikke helt unna. Han og snekkere skal holde på der nede. Forhåpentligvis får vi flytte inn før han reiser ut igjen. I mellomtiden er det unntakstilstand! Vi koser oss imidlertid hos mormor og morfar, selv om de forøvrig ikke er her, men på ferie på Cuba. 

Bilder av kjøkkenet tatt med min manns mobil: 

Kjeftesmelle, jeg?

Det var kveld. To store snupper var på badet og gjorde siste finish av kveldsstellet. Den lille snuppa var i ferd med å bli lagt inne på rommet sitt. Plutselig hørtes et hyl fra badet. Da jeg kom inn, hevdet den mellomste snuppa at den eldste hadde tråkket på hånda hennes. Hardt. Den eldste så litt skyldig ut. 

Som regel er mora litt sliten på denne tiden av døgnet. Den minste snuppa sover ikke gjennom natta enda, og en hel dag sammen med en ellevemåning, og deretter en ettermiddag sammen med tre aktive snupper, gjør sitt til at det meste av energilagrene er brukt opp. Som regel er dermed lunta til den nevnte mora også rimelig kort på akkurat dette tidspunktet.

Denne kvelden følte jeg meg imidlertid ganske raus og storsinnet. -Det var vel bare et uhell? sa jeg til den som hadde blitt tråkket på. -Alt i orden. Hvorpå jeg spurte den eldste: -Trodde du mamma skulle kjefte nå, eller? Hun svarte at hun egentlig ikke trodde det. Jeg fortsatte, ennå i det gode, rause humøret. -Nei, du trodde vel ikke det, mamma er jo ingen kjeftesmelle heller, da, hehehe! 

Dette bildet dukker opp om man googler "kjeftesmelle". Hentet herfra.

Jeg syntes jeg var morsom nå. Men jeg fikk ingen respons hos de to største snuppene mine. Den eldste så på meg. 

-Mamma, du kjefter nå GANSKE ofte, da, sa hun. Hun så alvorlig ut. Ingenting tydet på at hun bare tøyset. -Hva? ER jeg en kjeftesmelle, altså? prøvde jeg meg, litt tøysete, men litt mindre raus og i litt dårligere humør. Ingen svarte. 

Jeg skal ærlig innrømme at det sved litt. Her trodde jeg at jeg var en tøysemamma, en romslig og raus mamma, en som sjelden kjeftet og som bare snakket med strengstemmen når det bare var aller ytterst nødvendig. Nå måtte jeg gå i meg selv. Var jeg virkelig ikke helt sånn? Var jeg virkelig en..ja, kjeftesmelle? Det kunne jo tyde på det. Resten av kvelden foregikk i stillhet. 

Hva med deg? Er du en kjeftesmelle? 

Over og ut. Fru Uteng. 

Barne-tv

Mange foreldre vil hevde at barne-tv/filmer for de minste/Netflix er en bra ting. Veldig bra. Mye god underholdning å hente for barna. Mange foreldre (inkludert undertegnede) vil også hevde at barne-tv er en bra ting også for foreldrene. Særskilt bra. For eksempel om morgenen, da fortrinnsvis i helgene. Barna benker seg foran barne-tv. Foreldrene kan slappe litt av, kanskje ta seg en kaffekopp, eller til og med slumre litt i lenestolen. I fred og ro. (Hvis ikke tre-og-et-halvt-åringen bestemmer seg for å gi fyldig informasjon hele veien om hva som skjer på Dora akkurat denne episoden, og den neste).

Barne-tv er en bra ting. Barna lærer kanskje til og med noe. På Diego lærer de i alle fall å redde dyr, eller noe i den duren. Dagens barne-tv er i tillegg bra mye mer pedagogisk enn det var før i tiden, i alle fall da søsknene mine var små og ble direkte skremt av å se Pompel og Pilt. 

Er Fantorangen pedagogisk, synes du?

Men det sier seg selv at kidsa ikke kan se på barne-tv hele tiden. Noen dager virker det imidlertid som om det er det eneste som faller dem inn å gjøre når de kommer hjem fra barnehagen. Barne-tv. Netflix. Eller å spille på Ipaden. På rommene ligger det haugevis av leker, men det eneste de kommer på er å se en film. (Selvfølgelig har de lekt hele dagen i barnehagen, men det er jo ikke deres egne leker. Og det er ikke hjemme! Tenker nå jeg). Spør mammaen om de ikke skal gå og leke på rommet, svarer de enten "nei, det vil vi ikke", eller så går de litt motvillig ned, og kommer opp ti minutter senere under et eller annet påskudd, for eksempel at de skal vise noe til mamma, eller fortelle om noe søstera akkurat sa (andre ganger, når de har gått frivillig ned for å leke, er det gjerne med døra igjen og i timesvis). Typisk opplegg.

Barne-tv-tid hos mormor og morfar. Med hatter. I puffer. 

Noen dager er jeg likevel rimelig ettergivende når det gjelder barne-tv. Spesielt når husets pappa er reist på sjøen, da er barne-tv ofte godt å ha! Jeg trenger den time-outen og den roen barne-tv bringer over heimen i et par timer. For en stakket stund kan jeg kanskje være litt voksen, sjekke mailen eller betale regninger, eller bare bla litt i avisen. (Eller ikke, hvis husets minsting, som ikke har begynt å se barne-tv enda, ikke er innstilt på at mamma skal få nyte den kaffekoppen ;). 

Men ikke alle dager er slik. Slett ikke. Jeg vil jo være sammen med barna mine. Leke med dem, se dem, være der for dem. Ofte pusler vi, eller tegner, eller leser bøker. Noen ganger leker vi med duplo, som faktisk alle tre kan leke med, samtidig, men på hvert sitt nivå. Det er herlig tidsfordriv. 

Og som mange av oss voksne vet, er det jo noe som heter alt med måte. Det gjelder barne-tv, også det.

Ha en fin uke, med eller uten barne-tv!

Klem fra fru Uteng. 

Ny frisk

Så var det plutselig januar igjen! Permisjonen min med lille snuppa har egentlig gått ut nå, men heldigvis tok jeg en avgjørelse for lenge siden om at jeg skulle ha litt ulønnet permisjon noen måneder nå utpå våren. Jeg begynner dermed ikke å jobbe før 1.april. Herlig! Jeg er ikke en av de som blir rastløse og kjeder seg i permisjon, jeg nyyyyter det i fulle drag. Det er så fantastisk deilig å ha god tid om morgenen før storsnuppene skal i barnehagen, det eneste vi skal rekke er frokost klokka ni. Så kan jeg rusle hjem igjen (vi er nesten nabo med barnehagen), lillesnuppa skal gjerne ta seg en dupp i vogna da, og ta meg en kopp kaffe i fred og ro.

Slenger med noen bilder fra den siste tiden..

Håper du har en fin januarkveld.

Fru Uteng. 

Er det så farlig, da?

Minste snuppe i huset har blitt flyttet på eget rom. Dette grunnet hyppige oppvåkninger og dermed lite søvn hos mor og nevnte snuppe.

 

Søvnen hos de to nevnt over er dermed litt bedre. De hyppige oppvåkningene er ikke så hyppige lenger. Men oppvåkninger er det. Og nå sitter mor i en stol inne på minsta sitt rom halvveis i koma og ammer minst en gang per natt. De eventuelle andre gangene blir den lille henta inn til mors seng. Og der sovner de sammen slik som i gamle dager.

Svaret er nei, det er ikke så farlig!

Ifølge diverse artikler av søvn- og barneeksperter på nettet og i bøker er ikke dette særlig lurt. Man lærer ungen at det bare er å skrike, så blir man belønnet med pupp, og attpåtil i mamma og pappas seng!

Men er det så farlig, da? Kanskje med unge nummer én. Muligens også med nummer to. Men nummer tre? Nei. Ærlig talt, så er det ikke så farlig. Man vet at det blir folk av de babyene som blir "bortskjemte" og ammet og ammet på natta og ikke blir tatt skrikekur på. Ingen av de andre babyene vi har hatt her i huset har det blitt tatt skrikekur på heller, for den saks skyld (første baby måtte finne seg i litt sutring da mammaen ikke gadd å stille opp med pupp hver time lenger, da). ALt går over. Også nattamming. Jeg er av den tro at jeg mener slikt ordner seg selv. På sikt. Hvis man ikke stresser.

Og dere vet vel hva de sier, de som har store og kanskje voksne barn; hvor mye vil vi ikke lengte etter denne babyen som trenger oss på natta, som tar i mot kos og omsorg, en dag om ikke så altfor mange årene når vi kun har tenåringsdøtre som smeller med dørene og er sure.

Så det så.

Ha en fin første søndag i advent!

Fru Uteng.

Høst!

Skarpe, fine lufta

oransje trær

ut på tur til lekeplassen

Huske og klatre i trær (mamma, har du blitt så glad i å klatre i trær?)

grønnsakssuppe som putrer

Det er høst!

Ha en fin høstdag!

Fru Uteng.

Fru Utengs helgefilosofi

Bilde tatt med iPad akkurat her og nu ;)

Så er det altså helg igjen. Hverdagen as we know it er tilbake, vi har kommet oss hjem fra sydens land Tyrkia og mannen er atter reist ut på de sju hav (i alle fall til Nordsjøen). En av husets fine jenter er sendt med mormor og morfar på hytta. De resterende jentene (minus Mira, som også er på hytta) er hjemme og nyter en lat fredags ettermiddag i heimen. En meksikansk fredagsrett er fortært. Kristin, som har rukket å bli syv måneder allerede, har sovet ettermiddagslur i vogna si. Mora sjøl nyter et aldri så lite øyeblikk i godstolen med en kaffekopp ved sin side. Og ipaden på fanget. Eldstejenta gleder seg til minstejena er lagt, for da har mora lovet at hun skal få være oppe sammen med den nevnte mor og se The Voice. 

Det var en fredagsstatusrapport herfra. Ha en fin fredagskveld og helg!

Klem fra fru Uteng.