Det røyner på

Jeg registrerer med en viss undring at jeg er kommet så langt som til uke 36 i graviditeten. Hvordan kan det ha seg at det snart bare er fire uker til selveste termindatoen? Det føles litt uvirkelig, selv om jeg jo har vært i gjennom dette to ganger før. Nå begynner virkelig tankene om fødsel å trenge seg på. Hvordan blir det denne gangen? Når setter det hele i gang? Det blir spennende uker fremover.

De to kommende storesøstrene forholder seg nøkternt til det at familien snart har en ny baby i hus. Storesnuppa er mest opptatt av sin egen kommende femårsdag i mars, men er nok den av søstrene som skjønner mest av den forestående begivenheten. Hun snakker litt om babyen og vil kjenne på magen når den spreller der inne. Spør jeg den kommende "mellomsøstra" om hun vil kjenne på magen, kommer det et kontant "nei" fra den kanten. Sånt noe vil hun ikke ha noe av. Greit nok at den nye lillesøstra hennes kommer ut i mars, men ellers får det være måte på begeistring!

De to kommende storesøstrene, toppfornøyde med all sneen i hagen :)

Ellers er graviditetsformen varierende. Det begynner å røyne på nå som det nærmer seg, og den store magen gjør det meste av aktiviteter slitsomme. Lykkelig og glad priser jeg meg derfor over at husets mann og pappa skal være hjemme til i april (mest sannsynlig, om ikke noe uventet dukker opp). Hurra! Det er alle vi jentene veldig fornøyde med.

Ha en flott onsdag!!

Fru Uteng.

På bedringens vei

Her i huset har de siste ukene vært preget av sykdom i diverse varianter. Martine var først ute med ørebetennelse og omgangssyke, og jaggu fulgte ikke storesøstera på med akkurat det samme noen dager etterpå. Typisk nok, men slik har det ikke nødvendigvis vært før. Mora sjøl har vært forkjøla, og også omgangssykebasillene nådde frem. I dag er de fleste av oss friske, tror jeg, eller i alle fall på bedringens vei. Håper pappaen i huset slipper unna, han har holdt seg frisk hele veien til nå i alle fall. Det er godt at en voksen er frisk og kan ta godt vare på de syke folka i familien ;)

Nå håper vi virkelig at en del sykdom er gjort unna for en god stund!

Håper alle får en fin helg.

Fru Uteng.

Martinesnuppa da hun var utslått av omgangssyke. Heldigvis er lillesnuppa frisk nå!

Avslapning på en fredag

Etter en lang juleferie, planleggingsdager og sykdom er begge jentene tilbake i barnehagen i dag. Den gravide mora kjenner det var på tide med en dag som kunne vies til serier på dvd, hunden Mira og sofaliv!

God helg!

Fru Uteng.

Uke 33

Her er altså magen per tiden. Og et litt rotete kjøkken. Men pytt sann!

I dag er jeg 32 uker og fem dager ut i svangerskapet. Det er litt rart at det snart bare er sju uker til termin, samtidig synes jeg ikke svangerskapet har gått så fryktelig fort. Men nå begynner det faktisk å nærme seg, og jeg har innsett at det kanskje er på tide å begynne å gjøre litt klart til babyen kommer!

Vugga må hentes ned, klær og dyner må vaskes og vogna må gjøres klar. Egentlig er dette bare kosearbeid, men nå må jeg se å få ut fingeren!

For jentene er det kosedag i dag. Martine har vært syk siden lørdag og er nå på bedringens vei, heldigvis. Typisk nok har da Emilies nese begynt å renne, så i dag tar vi det med ro hjemme. Kanskje jeg får ned julegardinene i dag? ;)

Ha en super onsdag!

Fru Uteng.

Syk..

Hjemme fra barnehagen i dag..

Slapp, hoste og feber er ikke så greit for en liten kropp..

Mamma, sofa, bokstavkjeks og mummitrollet på dvd hjelper litt på..

Så håper vi på snarlig bedring og snart barnehage igjen.. For ei snuppe som elsker barnehagen er det hardt å gå glipp av verdifulle lekedager!

Fru Uteng.

Hurra!

Vel overstått jul og godt nytt år!

Her i huset har vi ikke tenkt å kaste ut jula med det første. Pappaen i huset er nemlig akkurat kommet hjem, og vi forlenger jula litt med både det ene og det andre. Juletreet, som først nå har tatt til å ry barnåler noe veldig, får stå noen dager til. Julepynt og nisser får stå i fred litt til, og kakeboksene er enda ikke tømt. På lørdag lager vi pinnekjøtt og åpner noen gaver som jeg har gjemt unna til pappaen skulle komme hjem, altså en ekstra julaften til ære for sjømannspappaen. Det blir kos, selv om størstesnuppa så på "god jul"-bokstavene i vinduskarmen og mente at de måtte vi nå legge i eskene på loftet :)

Nå er det jul igjen

...og jul blir det, uansett! Jeg har ikke fått gjort alt jeg hadde planlagt skulle vært klart til jul. Men pytt sann, sølvpussen går ingen steder, og vasking utenpå (og inni...) skapene på kjøkkenet kan man vel likså greit ta etter jul, eller ved en annen anledning der man ikke har en stor julekulemage i veien og har omsorgen for to ganske aktive snupper alene i seks uker av slengen. Eller hva?

 

 



 

Lime inn bilder fra i fjor kan man også gjøre etter jul. Julevasken (det vil si den drøyt ukentlige støvsugingen og jifmoppinga) ble tatt på onsdag. Like etter vandret husets hund Mira (som periodevis røyter noe) over kjøkkengulvet og la igjen hyggelige spor og påminnelser om at hun er en del av husholdningen. Men det VAR i alle fall vasket!

 

Juletreet ble pyntet i pysjene i år :)



 

Nå kan snart roen og freden senke seg - vi skal feire julaften hos jentenes mormor og morfar og rusler opp dit i ettermiddag. Selv om det er kjipe greier at husets pappa er på sjøen når det er jul, er det deilig å komme på julemiddag og overnatting der oppe og bare kose oss! Pappaen kommer hjem like over nyttår, og da skal vi ha en ekstra julaften med pinnekjøtt og pakker bare vi fire. Det gleder vi oss også til!

 

Ønsker alle bloggvenner og kjære og kjente ei riktig god jul :)

 

Juleklem fra fru Uteng.