Kosthold og trening

Ja, det er to ord som virkelig er i vinden for tiden. Man hører vel sjelden om et oppegående menneske nå til dags som ikke er opptatt av i hvertfall en av delene. Og jo, det ene fører ofte med seg det andre i disse to tingene. Er man opptatt av trening, er man som regel opptatt av kosthold også. Og stort sett går det andre veien også.

Her i gården har vi vel stort sett alltid vært opptatt av kosthold, med unntak av noen perioder som fattig student... Da var det ikke alltid like lett økonomisk å være sunn :) Men i dag prøver vi å servere sunn mat til barna og oss selv.

Det viktigste er likevel matglede. Vi sier ikke til barna: "Nå skal vi spise sunt dere!". Vi koser oss med maten både til hverdags og i helgene. Innimellom er det selvsagt lov å kose seg med godis og snop. Vi er ikke fanatikere. Men det er lenge siden det ble servert noe annet enn sunne, grove vafler eller pannekaker når dette er på menyen i dette huset, og det gjelder helgene også. '

Havrepannekaker.

Trening er noe både mannen min og jeg driver med. Vi har nok begge merket hva det gir av overskudd  i hverdagen, og vi prøver å legge til rette for hverandre. Hverdagen er hektisk, men man får til mye hvis bare viljen er der!

Meg.Trening. Instagram (@emmeliss).

Sånn, det var litt om synet på helse og trening her i gården :) det er mulig at det blir noen flere innlegg på bloggen om dette etterhvert, kanskje til og med med noen oppskrifter inkludert.

Ha en toppers dag!

Fru Uteng.

Siden sist

Hei! Nå har det igjen gått en stund siden sist. Helt ærlig har jeg nok en gang vært litt i tankeboksen hva gjelder denne bloggens framtid. Jeg har spurt meg selv: Har jeg virkelig tid til å blogge? Og har jeg lyst? Det er vanskelig å finne tid i en hektisk hverdag med jobb, unger, trening og alt som skal gjøres. Men jeg har lyst! Blogging er en hobby, og det gir meg mye.

Nå er vi så heldige at vi har pappaen i huset hjemme hele tiden. Ja, bortsett fra når han er på jobb, da. Men det er her i Narvik! De lange reiseperiodene hans er over, og han kjører i stedet slepebåt her på hjemstedet vårt. Et nytt liv er i gang, og det er helt ubeskrivelig godt å være to foreldre om alt.

Dermed skulle en tro at tida skulle strekke til litt bedre enn før, i alle fall?! Jeg liker å tro det. Og har tenkt å satse på videre blogging. Her er noen bilder fra den siste tida, om noen vil se:

Besøk på skolen størstesnuppa skal begynne på til høsten. Stor stas å få skolesekk!

Stolt far og datter :)

Tre fine jenter i konfirmasjon til eldste søskenbarnet i Troms.

Mellomste snuppa Martine på besøk i pappas båt.

Minste snuppa Kristin spiser kvelds ute en herlig varm junidag.

Ha en fortsatt fin lørdag og helg! 

Oppdatering fra fru Uteng

Her kommer en liten oppdatering fra oss. Tid, ganske mye tid, faktisk, har gått siden sist, men det har, som du sikkert skjønner, sine grunner.

I fire uker var vi på flyttefot og bodde både litt her og litt der, alt etter som noen av foreldrene våre var på ferie eller ei. Boliger stod til disposisjon, for å si det sånn. Grunnen til dette så den som følger med i forrige innlegg (se under). Oppussing, ja. Av kjøkken og stue. Vi bytta ut hele kjøkkenet, reiv og bygde litt om, så nå er det så flott atte. Vi vil altså si min mann og enkelte håndverkere. Jeg passet barn, hund og stod for middagslaging (og diverse vasking da vi ble ferdige, bare så det er sagt;). Og det ble fint. Riktig så fint. Men jeg føler meg litt ukomfortabel med å legge ut de nye kjøkken-og-stue-bilder, for det mangler listverk litt her og litt der, og av en eller annen grunn hoper det seg så mye skitten oppvask opp rundt om kring på de nye kjøkkenbenkene mine. Jeg forstår det ikke!

Nye bilder kommer når flere lister er på (og oppvasken er tatt, en gang for alle).

Ellers så var eldstesnuppa vår Emilie så uheldig at hun falt i slalåmbakken og brakk kragebeinet i forrige uke, og det var ikke noe særlig gøy, heller ikke for mora, om du skulle lure. Men bruddet har allerede grodd godt på ei uke, og det meste av smertene er borte. Ting ordner seg. Apropos det, så har husets sjømannspappa fått seg jobb her i byen, og det innebærer en helt ny tilværelse for hele familien. Ord kan ikke beskrive hvor fornøyde vi er med akkurat det.

Mor sjøl synger på siste verset av permisjonen med minstetøtta. Jeg har altså hatt to måneder ulønnet permisjon nå på slutten og har kost meg veldig med det. Men nå skal mormora ta over og være dagmamma og mora ut i jobb. Men det gleder jeg meg til. Det skal bli godt å bruke hodet litt, og treffe hyggelige studenter og kolleger igjen!

Ha en superfin torsdag!

Oppussing!

Så var vi i gang med oppussing igjen, denne gangen skal vi bytte ut kjøkkenet. Familien på fem har flyttet opp til mormor og morfar to gater over for å slippe unna støv og mangel på kokeplater og kjøleskap. Vel, pappaen i huset, som nesten akkurat har kommet hjem, slipper nok ikke helt unna. Han og snekkere skal holde på der nede. Forhåpentligvis får vi flytte inn før han reiser ut igjen. I mellomtiden er det unntakstilstand! Vi koser oss imidlertid hos mormor og morfar, selv om de forøvrig ikke er her, men på ferie på Cuba. 

Bilder av kjøkkenet tatt med min manns mobil: 

Kjeftesmelle, jeg?

Det var kveld. To store snupper var på badet og gjorde siste finish av kveldsstellet. Den lille snuppa var i ferd med å bli lagt inne på rommet sitt. Plutselig hørtes et hyl fra badet. Da jeg kom inn, hevdet den mellomste snuppa at den eldste hadde tråkket på hånda hennes. Hardt. Den eldste så litt skyldig ut. 

Som regel er mora litt sliten på denne tiden av døgnet. Den minste snuppa sover ikke gjennom natta enda, og en hel dag sammen med en ellevemåning, og deretter en ettermiddag sammen med tre aktive snupper, gjør sitt til at det meste av energilagrene er brukt opp. Som regel er dermed lunta til den nevnte mora også rimelig kort på akkurat dette tidspunktet.

Denne kvelden følte jeg meg imidlertid ganske raus og storsinnet. -Det var vel bare et uhell? sa jeg til den som hadde blitt tråkket på. -Alt i orden. Hvorpå jeg spurte den eldste: -Trodde du mamma skulle kjefte nå, eller? Hun svarte at hun egentlig ikke trodde det. Jeg fortsatte, ennå i det gode, rause humøret. -Nei, du trodde vel ikke det, mamma er jo ingen kjeftesmelle heller, da, hehehe! 

Dette bildet dukker opp om man googler "kjeftesmelle". Hentet herfra.

Jeg syntes jeg var morsom nå. Men jeg fikk ingen respons hos de to største snuppene mine. Den eldste så på meg. 

-Mamma, du kjefter nå GANSKE ofte, da, sa hun. Hun så alvorlig ut. Ingenting tydet på at hun bare tøyset. -Hva? ER jeg en kjeftesmelle, altså? prøvde jeg meg, litt tøysete, men litt mindre raus og i litt dårligere humør. Ingen svarte. 

Jeg skal ærlig innrømme at det sved litt. Her trodde jeg at jeg var en tøysemamma, en romslig og raus mamma, en som sjelden kjeftet og som bare snakket med strengstemmen når det bare var aller ytterst nødvendig. Nå måtte jeg gå i meg selv. Var jeg virkelig ikke helt sånn? Var jeg virkelig en..ja, kjeftesmelle? Det kunne jo tyde på det. Resten av kvelden foregikk i stillhet. 

Hva med deg? Er du en kjeftesmelle? 

Over og ut. Fru Uteng. 

Barne-tv

Mange foreldre vil hevde at barne-tv/filmer for de minste/Netflix er en bra ting. Veldig bra. Mye god underholdning å hente for barna. Mange foreldre (inkludert undertegnede) vil også hevde at barne-tv er en bra ting også for foreldrene. Særskilt bra. For eksempel om morgenen, da fortrinnsvis i helgene. Barna benker seg foran barne-tv. Foreldrene kan slappe litt av, kanskje ta seg en kaffekopp, eller til og med slumre litt i lenestolen. I fred og ro. (Hvis ikke tre-og-et-halvt-åringen bestemmer seg for å gi fyldig informasjon hele veien om hva som skjer på Dora akkurat denne episoden, og den neste).

Barne-tv er en bra ting. Barna lærer kanskje til og med noe. På Diego lærer de i alle fall å redde dyr, eller noe i den duren. Dagens barne-tv er i tillegg bra mye mer pedagogisk enn det var før i tiden, i alle fall da søsknene mine var små og ble direkte skremt av å se Pompel og Pilt. 

Er Fantorangen pedagogisk, synes du?

Men det sier seg selv at kidsa ikke kan se på barne-tv hele tiden. Noen dager virker det imidlertid som om det er det eneste som faller dem inn å gjøre når de kommer hjem fra barnehagen. Barne-tv. Netflix. Eller å spille på Ipaden. På rommene ligger det haugevis av leker, men det eneste de kommer på er å se en film. (Selvfølgelig har de lekt hele dagen i barnehagen, men det er jo ikke deres egne leker. Og det er ikke hjemme! Tenker nå jeg). Spør mammaen om de ikke skal gå og leke på rommet, svarer de enten "nei, det vil vi ikke", eller så går de litt motvillig ned, og kommer opp ti minutter senere under et eller annet påskudd, for eksempel at de skal vise noe til mamma, eller fortelle om noe søstera akkurat sa (andre ganger, når de har gått frivillig ned for å leke, er det gjerne med døra igjen og i timesvis). Typisk opplegg.

Barne-tv-tid hos mormor og morfar. Med hatter. I puffer. 

Noen dager er jeg likevel rimelig ettergivende når det gjelder barne-tv. Spesielt når husets pappa er reist på sjøen, da er barne-tv ofte godt å ha! Jeg trenger den time-outen og den roen barne-tv bringer over heimen i et par timer. For en stakket stund kan jeg kanskje være litt voksen, sjekke mailen eller betale regninger, eller bare bla litt i avisen. (Eller ikke, hvis husets minsting, som ikke har begynt å se barne-tv enda, ikke er innstilt på at mamma skal få nyte den kaffekoppen ;). 

Men ikke alle dager er slik. Slett ikke. Jeg vil jo være sammen med barna mine. Leke med dem, se dem, være der for dem. Ofte pusler vi, eller tegner, eller leser bøker. Noen ganger leker vi med duplo, som faktisk alle tre kan leke med, samtidig, men på hvert sitt nivå. Det er herlig tidsfordriv. 

Og som mange av oss voksne vet, er det jo noe som heter alt med måte. Det gjelder barne-tv, også det.

Ha en fin uke, med eller uten barne-tv!

Klem fra fru Uteng. 

Ny frisk

Så var det plutselig januar igjen! Permisjonen min med lille snuppa har egentlig gått ut nå, men heldigvis tok jeg en avgjørelse for lenge siden om at jeg skulle ha litt ulønnet permisjon noen måneder nå utpå våren. Jeg begynner dermed ikke å jobbe før 1.april. Herlig! Jeg er ikke en av de som blir rastløse og kjeder seg i permisjon, jeg nyyyyter det i fulle drag. Det er så fantastisk deilig å ha god tid om morgenen før storsnuppene skal i barnehagen, det eneste vi skal rekke er frokost klokka ni. Så kan jeg rusle hjem igjen (vi er nesten nabo med barnehagen), lillesnuppa skal gjerne ta seg en dupp i vogna da, og ta meg en kopp kaffe i fred og ro.

Slenger med noen bilder fra den siste tiden..

Håper du har en fin januarkveld.

Fru Uteng.