Er det så farlig, da?

Minste snuppe i huset har blitt flyttet på eget rom. Dette grunnet hyppige oppvåkninger og dermed lite søvn hos mor og nevnte snuppe.

 

Søvnen hos de to nevnt over er dermed litt bedre. De hyppige oppvåkningene er ikke så hyppige lenger. Men oppvåkninger er det. Og nå sitter mor i en stol inne på minsta sitt rom halvveis i koma og ammer minst en gang per natt. De eventuelle andre gangene blir den lille henta inn til mors seng. Og der sovner de sammen slik som i gamle dager.

Svaret er nei, det er ikke så farlig!

Ifølge diverse artikler av søvn- og barneeksperter på nettet og i bøker er ikke dette særlig lurt. Man lærer ungen at det bare er å skrike, så blir man belønnet med pupp, og attpåtil i mamma og pappas seng!

Men er det så farlig, da? Kanskje med unge nummer én. Muligens også med nummer to. Men nummer tre? Nei. Ærlig talt, så er det ikke så farlig. Man vet at det blir folk av de babyene som blir "bortskjemte" og ammet og ammet på natta og ikke blir tatt skrikekur på. Ingen av de andre babyene vi har hatt her i huset har det blitt tatt skrikekur på heller, for den saks skyld (første baby måtte finne seg i litt sutring da mammaen ikke gadd å stille opp med pupp hver time lenger, da). ALt går over. Også nattamming. Jeg er av den tro at jeg mener slikt ordner seg selv. På sikt. Hvis man ikke stresser.

Og dere vet vel hva de sier, de som har store og kanskje voksne barn; hvor mye vil vi ikke lengte etter denne babyen som trenger oss på natta, som tar i mot kos og omsorg, en dag om ikke så altfor mange årene når vi kun har tenåringsdøtre som smeller med dørene og er sure.

Så det så.

Ha en fin første søndag i advent!

Fru Uteng.

Høst!

Skarpe, fine lufta

oransje trær

ut på tur til lekeplassen

Huske og klatre i trær (mamma, har du blitt så glad i å klatre i trær?)

grønnsakssuppe som putrer

Det er høst!

Ha en fin høstdag!

Fru Uteng.

Fru Utengs helgefilosofi

Bilde tatt med iPad akkurat her og nu ;)

Så er det altså helg igjen. Hverdagen as we know it er tilbake, vi har kommet oss hjem fra sydens land Tyrkia og mannen er atter reist ut på de sju hav (i alle fall til Nordsjøen). En av husets fine jenter er sendt med mormor og morfar på hytta. De resterende jentene (minus Mira, som også er på hytta) er hjemme og nyter en lat fredags ettermiddag i heimen. En meksikansk fredagsrett er fortært. Kristin, som har rukket å bli syv måneder allerede, har sovet ettermiddagslur i vogna si. Mora sjøl nyter et aldri så lite øyeblikk i godstolen med en kaffekopp ved sin side. Og ipaden på fanget. Eldstejenta gleder seg til minstejena er lagt, for da har mora lovet at hun skal få være oppe sammen med den nevnte mor og se The Voice. 

Det var en fredagsstatusrapport herfra. Ha en fin fredagskveld og helg!

Klem fra fru Uteng. 

Å være tre år

Tre år

Det er å være ganske liten

Men litt stor

Så stor at man har ei lillesøster som er en beibi

Så stor at man klarer mange ting helt selv

Så stor at man ikke lenger bruker bleier

Eller smokk

Men tre år 

Det er også å være liten

Det er å bli så sliten, så sliten 

Av å gå til stranda i et sydenland 

Av å bade i bassenget, av å spise is

Og av å måkke i sand

Da er det litt godt 

At man enda er så liten

At man kan sitte i vogn 

At man kan la seg trille

La vei være vei 

Storesøster være storesøster

Og bare være liten og trøtt. 

Hjemmedag

To snupper er heldige og får være hjemme sammen med mammaen og beibisøstra si i dag.

Jentene vet godt at de skal i barnehagen hver dag og at mamma er hjemme i permisjon med beibien, og ikke dem. Av og til er det likevel godt å tilby dem en kosedag hjemme. Det er bare ett år til Emilie begynner på skolen og ikke kan bare ta seg fri på denne måten, og det er nå jeg har permisjon og mulighet til å ha dem hjemme.

 

Så da koser vi lenge i pysjen...

Ser på film...
 Fargelegger..

Senere skal vi bake brød, og male litt.
Kos kos kos!

(Så får det heller være at mora sjøl trenger to kopper sterk kaffe for å holde øynene åpne etter mangfoldige ammerunder i natt med familiens minste storsjarmør) 

Ha en fin dag! 

Fru Uteng. 

 

So long, søvnen!

Mannen i huset har igjen dratt til sjøs, og babyen i huset har bestemt seg for at 05.30 er et tidspunkt det er på tide å stå opp på. Litt i tidligste laget, synes mammaen, særlig siden det i tillegg fores et par ganger hver natt. Snart nærmer vi oss den såkalte "zombie-tilværelsen", der man går rundt i en slags døs hele dagen og knapt føler seg som seg selv. Jaja. Jeg vet jo at om fire uker blir det bedre. Da kommer mannen hjem igjen og kan avlaste litt, kanskje stå opp et par morgener før fuglene og sånn.

Hvem kan motstå denne lille moroklumpen tidlig på morran?

I mellomtiden koser vi oss med minstesøster, som er hele familiens favoritt om dagen. Fem måneder har hun blitt, blid og fornøyd hele dagen (nesten) og supernysgjerrig på alt vi driver med. I dette øyeblikk testes stemmen ut, noe som ofte gjøre i forbindelse med generell misnøye over å ha blitt forlatt med lekene sine - alene - på gulvet. Har du hørt!

Ha en fin søndag! Vi skal i barndåp til et lite søskenbarn.

Bloggtørke

Ja, sannelig er det ikke litt bloggtørke ute og går her inne. En måned siden sist igjen. Jeg kan love den som måtte følge med her inne at den nevnte bloggtørken ikke er med hensikt. Det er bare det at kreativiteten ikke kommer rekende på ei fjøl midt i en trebarnsmor-som-er-alene-ganske-lang-tid-av-gangen-situasjon. Spesielt med en liten baby som krever sitt. Og som noen ganger våkner litt ofte om natta sånn at mammaen føler at hun går rundt i en slags får-aldri-sove-boble. Den slags genererer ikke kreative aktiviteter, tro meg.

                            

Jaja, nok om alle unnskyldninger man måtte ha for ikke å blogge. Her er jeg, igjen. Titter innom. Lurer på hvordan dere har det. Her i gården har vi akkurat fått pappaen hjem, og alle er mer enn fornøyde. Feriemodusen har sunket inn hos barnehagebarna, som spiser is hver dag og har det finfint.

                                

Håper alle har det fint hvor enn de måtte være, bloggende eller ikke bloggende!