Fireåring og trass

"Nybegynnerforelder" som jeg er, ante jeg ikke at disse to ordene hørte sammen. I min godtroendhet trodde jeg at denne interessante, eller kanskje heller utfordrende epoken var over med eldstejenta ettersom hun nå er fire og et halvt. Javisst trodde jeg vi kom til å få små episoder med trass, men noen ny trassalder trodde jeg virkelig ikke var tilfellet. Jeg hørte foreldre med eldre barn si trassalderen aldri tok slutt, men antok dette var en heller dårlig spøk ;) noe det sikkert var, med visse modifikasjoner! Trass vil vel alltid dukke opp fra tid til annen..

Trassløve?

I alle fall er det slik ståa er her hos oss for tiden. Plutselig dukket "trassedyret" opp hos oss igjen, litt annerledes denne gangen, med andre kamper som skulle kjempes fra begge sider. Det var ikke før jeg leste litt om dette på nettet at jeg virkelig skjønte det var trass det dreide seg om. Jeg skjønte rett og slett ingenting. Ikke pappaen heller.

Det sier vel seg selv at det ikke er særlig enkelt å takle trassutbrudd i kombinasjon med voksende mage, dårlig form, ei lillesøster som også krever oppmerksomhet og en pappa som er borte seks uker av gangen. Det er ikke alltid man føler seg på høyde med en situasjon. Slettes ikke alltid. I bøkene og artiklene jeg har lest om emnet, står det at man skal overlate barnet til partneren dersom man blir sint. Vel, det er litt problematisk, som du sikkert skjønner. Noen ganger er det helt umulig å ikke bli sint. Jeg tviler på at jeg er den eneste som har det slik.

Er det en metafor som virkelig passer med det å ha og oppdra barn, så er det dette: Veien blir til mens man går.  Jeg tror veien har blitt ørlite grann bedre å gå på for oss og denne fireårstrassen. Den har vært humpete og vanskelig å forsere til nå. Men noen knep lærer man seg, da. Det som funket i treårsalderen funker dessverre ikke nå, så nye triks må til. Men ett sted jeg leste, var det sentrale å ignorere dårlig oppførsel og rose god oppførsel. Det høres så selvfølgelig ut, men det er ganske vanskelig i praksis. Men det funker. Belønningsskjema fungerer også ganske bra. Heldigvis!

Ha en fin lørdag. Med eller uten trass.

Ettermiddagsstemning

Herlige september.

Høsten er en fin tid. Jeg liker at lufta ute er skarp og klar og at bladene blir gule. Brrr, nattefrost har det allerede vært, og kaldt er det. Men så herlig å fyre i peisen inne da! Og en god kopp te... Rimelig fornøyd frue i huset da, ja :)

Høststemning i nord

I ettermiddag har Emilie funnet frem alle kostymene sine og kledd ut seg selv, søstera og alle kosebamsene. I stua sitter det dermed blant annet en sebra, en Ole Brumm og en fe, og alle er riktig så fornøyde. Snart begynner Fantorangen, og i kveld blir det et bad før tidlig kveld på de små - det er i alle fall planen siden vi har to slitne snupper i hus i dag. Fotografering i barnehagen tar på!

Ha en fortsatt super torsdag!

Deilig søndag.

Hjemme hos oss er det vanlig å "kose i pysjen" på morgenen. Dette var opprinnelig noe som kunne gjøres i helger, men størstesnuppa mener dette er og burde være helt hverdagslig. Uansett, i dag koser både største og minste snuppa i pysjen. Lenge.

Det er søndag. Forkjølelser har meldt sin ankomst. Det regner ute, vi fyrer i peisen, ser Sauen Shaun på dvd og spiser resten av lørdagsgodteriet. I dag er det innedag. Besøk senere til gode lekekamerater. Kanskje vi hindrer forkjølelsen i å bli verre hvis vi koser lengst mulig i dag!

Om å klare alt. Og om ikke å klare alt.

Jeg har så lyst til å klare alt. Til å være supermamma, superlærer, superhusmor, ja, kort sagt et supermenneske. Klare å jobbe fullt, være alene med omsorgen til to små i mange uker av gangen (seks, faktisk), ha et ryddig og shaina hus og være blid og opplagt selv. Og, ja, gravid.

 

Ser en superhusmor slik ut?

 

 

Du skjønner sikkert at realitetene ikke er fullt så rosenrøde. Jeg er ikke noen supermamma.  Langt fra noen superlærer. Og huset..vel..det kunne sikkert sett verre ut, men de gamle grensene for hvor mye hundehår og smuler jeg takler før jeg henter fram støvugern har måttet fare. Nå har jeg rett og slett ikke sjans. Vurderer hushjelp. Men er ikke helt komfortabel med den tanken..enda. (Tanken blir kanskje komfortabel etterhvert :)

 

I går ble det litt endring i den fastlåste og håpløse situasjonen. Ja, sånn føltes det til slutt. Jeg trodde at bare viljestyrken var der, så klarte jeg alt. Det var jo bare å kjøre på. Ikke svikte de andre, de som må trø til når jeg eventuelt blir sykemeldt. Ikke tenke på seg selv, men på alle andre... Forsøke å være et overmenneske. Legen min er heldigvis et klokt menneske som tok den avgjørelsen jeg ikke klarte å ta. Så nå er jeg sykemeldt en stund fremover. Og så får vi se.

 

I dag har jeg ligget på sofaen. Og føler meg som et nytt menneske. Hurra!

 

Ha en fin onsdagskveld!

 

 

Lørdagsro

Lørdag..... Endelig senker roen seg og vi kan "slække" foran barnetv hele morgenen og bare kose oss!

Hverdagene raser avgårde, som de sikkert gjør for de aller fleste. Det er hektisk å være deltidsalenemamma til to småjenter, gravid og i full jobb. Formen er ikke helt på topp, men foreløpig går det greit, mye takket være jentenes mormor og morfar som avlaster stadig vekk. Det er herlig!



På busstur en dag i august


 

I dag skal vi en tur og kjøpe litt kurver slik at vi får organisert heimen litt bedre (diverse småleker trenger en plass å bo!). Så skal vi på besøk til noen som har barn på samme aldre som småsnuppene.
Deilig med helg! Hva skal du gjøre i dag? Håper du får ei fin helg!

Vi er i gang

... med høsten! Barnehagen og jobben er sparket godt i gang, noen uker er allerede gått.

Mannen og pappaen i huset er dratt på sjøen igjen etter seks deilige uker hjemme (og på ferie) med familien. Hverdagen har tatt oss. Tida strekker noen ganger dårlig til, spesielt hva angår blogginga for tiden.

Lite hjelper det at man er ekstra sliten om dagen. En bitteliten krabat inni magen krever sin plass. Jepp, du leste riktig, husets store-  og lillesøster skal bli storesøstre! Enkelte for andre gang, og den nevnte størstesøstra er ikke sjeldent ute med kommentarer som "Mamma, magen din e ALLEREDE blitt ganske stor, altså!"

Litt mørkt bilde tatt i motlys på danskebåten i sommer :D

Men foreløpig går det greit å være i jobb, og per tiden alene med to snupper, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter slik.

I dag har vi en fin lørdag der vi har vært ute og lufta Mira, hatt besøk og nå teller minutter til vi kan sette på barne-tv (i alle fall føler enkelte det slik) :)

Ha ei fin helg!