Velkommen


tirsdag 9. august 2011

Hverdagsfilosofi og dype tanker om livet

Noen ganger skjer det ting i verden som får en til å stoppe opp og tenke på hvor dyrebart livet er. De siste ukene har vi ikke trengt å se lenger enn til Oslo og Utøya for å forstå hvor fort ting kan skje og hvor skjørt livet er.

Selv om slike dramatiske og enormt tragiske hendelser kan få oss, og får meg, til å tenke på dette, tar jeg meg selv i å ofte føle en ydmykhet overfor livet til hverdags. Jeg prøver, så godt det lar seg gjøre, å nyte små hverdagsøyeblikk med lykke. Jeg prøver å leve i nuet. Det er litt vanskelig å skrive om dette uten å bli litt klisjeaktig, men som småbarnsforeldre har vi en del av disse små øyeblikkene  - de små snuppene våre sørger for det! Selvsagt er det ikke bare lykkefølelse og herlige øyeblikk i denne heimen heller, men jeg synes jeg i alle fall er ganske flink, av og til, til å se og nyte slike øyeblikk.

Så litt hverdagsblogging. I dag camper jeg og minstejenta hos mormor og morfar. Vi driver og pusser opp førsteetasjen i huset vårt, og i morgen skal snekkerne rive trappa opp til andre etasje, så da blir det litt vanskelig å bo der noen dager. Da er det fint å låne hus hos besteforeldrene, som for øvrig tok med den eldste snuppa vår på hyttetur. Før- og etter-bilder av trappa kommer senere!

Ha en fin kveld!

9 kommentarer:

  1. Tror kanskje man har flere små gleder når man er foreldre (og sikkert en del flere sorger og bekymringer også, skulle jeg tro). Men jeg merker det godt, hvor fint det er, når jeg er på besøk hos fetteren min som har tre relativt små barn. Jeg er sammen med de når de er glade og fornøyde, og lar foreldrene ta seg av de når de er sinte og vil drepe hverandre. En dag sto lillejenta på fire, og studerte de utvida ørene mine, og var utrolig fascinert.. Jeg spurte om hun også ville ha sånn når hun ble stor, og det ville hun.. Jeg spurte om hun ville ha tattoveringer også, og det ville hun.. Så spurte jeg hvor mange hun ville ha, og da svarte hun "like mange som DEG!". En glede for meg, en bekymring for mammaen :D
    Lykke til med oppussingen!

    SvarSlett
  2. Tror du har rett i det med små gleder som foreldre! For noen herlige tantebarn du har :)

    SvarSlett
  3. Fint skrevet :) Jeg prøver også å nyte disse hverdagsøyeblikkene som det jo er så mange av, og blir stadig flinkere til det tror jeg.

    Lykke til med oppussingen, jeg gleder meg til å se bilder av trappa (både før og etter)!

    SvarSlett
  4. Tusen takk! Tror det er viktig å prøve å være flink til å nyte! Klem!

    SvarSlett
  5. Ofte glemmer man å være tilstede her og nå. Man har det så travelt med å se fremover at man glemmer å ta til seg hverdagsgleder. Jeg jobber med saken og å være tilstede der jeg er, ikke hele tiden jakte på det som er i fremtiden.
    Flott innlegg!

    SvarSlett
  6. Kjenner igjen den med å se fremover. Synes det ofte var sånn med nummer en-barnet; det hadde litt å gjøre med at alt var litt skummelt og nytt i begynnelsen for meg, da. Med nummer to er jeg og vi roligere, og da er det lettere å nyte (også nummer en-barnet ;) :)

    SvarSlett
  7. Så viktig å ta vare på de små øyeblikkene...
    god helg til dere.
    Klem:)

    SvarSlett
  8. Viktig viktig! Man skal ikke haste videre hele tida, det er viktig og sette pris på hverdagen også, den er det jo mest av!

    SvarSlett
  9. Gleder meg til å se bilder! Jeg er så enig i det du skriver, ta vare på de små øyeblikkene som igjen er så viktig <3

    SvarSlett

Jeg blir så glad hvis du legger igjen en kommentar!