Oppussing!

Så var vi i gang med oppussing igjen, denne gangen skal vi bytte ut kjøkkenet. Familien på fem har flyttet opp til mormor og morfar to gater over for å slippe unna støv og mangel på kokeplater og kjøleskap. Vel, pappaen i huset, som nesten akkurat har kommet hjem, slipper nok ikke helt unna. Han og snekkere skal holde på der nede. Forhåpentligvis får vi flytte inn før han reiser ut igjen. I mellomtiden er det unntakstilstand! Vi koser oss imidlertid hos mormor og morfar, selv om de forøvrig ikke er her, men på ferie på Cuba. 

Bilder av kjøkkenet tatt med min manns mobil: 

Kjeftesmelle, jeg?

Det var kveld. To store snupper var på badet og gjorde siste finish av kveldsstellet. Den lille snuppa var i ferd med å bli lagt inne på rommet sitt. Plutselig hørtes et hyl fra badet. Da jeg kom inn, hevdet den mellomste snuppa at den eldste hadde tråkket på hånda hennes. Hardt. Den eldste så litt skyldig ut. 

Som regel er mora litt sliten på denne tiden av døgnet. Den minste snuppa sover ikke gjennom natta enda, og en hel dag sammen med en ellevemåning, og deretter en ettermiddag sammen med tre aktive snupper, gjør sitt til at det meste av energilagrene er brukt opp. Som regel er dermed lunta til den nevnte mora også rimelig kort på akkurat dette tidspunktet.

Denne kvelden følte jeg meg imidlertid ganske raus og storsinnet. -Det var vel bare et uhell? sa jeg til den som hadde blitt tråkket på. -Alt i orden. Hvorpå jeg spurte den eldste: -Trodde du mamma skulle kjefte nå, eller? Hun svarte at hun egentlig ikke trodde det. Jeg fortsatte, ennå i det gode, rause humøret. -Nei, du trodde vel ikke det, mamma er jo ingen kjeftesmelle heller, da, hehehe! 

Dette bildet dukker opp om man googler "kjeftesmelle". Hentet herfra.

Jeg syntes jeg var morsom nå. Men jeg fikk ingen respons hos de to største snuppene mine. Den eldste så på meg. 

-Mamma, du kjefter nå GANSKE ofte, da, sa hun. Hun så alvorlig ut. Ingenting tydet på at hun bare tøyset. -Hva? ER jeg en kjeftesmelle, altså? prøvde jeg meg, litt tøysete, men litt mindre raus og i litt dårligere humør. Ingen svarte. 

Jeg skal ærlig innrømme at det sved litt. Her trodde jeg at jeg var en tøysemamma, en romslig og raus mamma, en som sjelden kjeftet og som bare snakket med strengstemmen når det bare var aller ytterst nødvendig. Nå måtte jeg gå i meg selv. Var jeg virkelig ikke helt sånn? Var jeg virkelig en..ja, kjeftesmelle? Det kunne jo tyde på det. Resten av kvelden foregikk i stillhet. 

Hva med deg? Er du en kjeftesmelle? 

Over og ut. Fru Uteng.