Rolig helg. Og muffinsfest!

Småsnuppene og jeg har en deilig og avslappende helg. Det passer i grunnen helt perfekt etter en lang og slitsom arbeids- og barnehageuke for store og små. Det er ikke bare-bare når mammaen begynner å jobbe igjen etter et helt år med permisjon! Det skaper ganske store forandringer for alle mann, kanskje spesielt for minstesnuppa, som har hatt mammaen for seg selv om dagene kjempelenge nå. Det er jo ikke så lett for så små kropper å skjønne akkurat hvorfor de må være i barnehagen og ikke hjemme lenger, selv om det går fint med den nye barnehagesnuppa. Men forandringer merkes også for den litt større snuppa, som er vant med rolige, late morgener, korte dager i barnehagen og fridager ofte. Nå er det litt hardere bud for den tøtta også. De venner seg nok etterhvert, for sånn er det jo bare! Før eller senere må jo mor tilbake i jobben. Da er det godt med en rolig helg der vi bestemmer tempoet helt selv og kan bake muffins når vi vil!

Noen av muffinsene vi laget. De ble ganske fort spist opp!

Rester av muffinsfesten..

Fornøyd muffinsjente! Den minste muffinsjenta ble så trøtt av baking og muffinsspising at hun la seg i vogna..

Nam nam, det ble skikkelig gode muffins. Vi brukte en oppskrift jeg har tatt fra et nummer av Mamma som er fra tidligere i vår. Her er oppskriften, for den som vil prøve :)

(Litt sunnere) muffins

3 egg

2 dl sukker

125g smør

1 dl melk

2,5 dl hvetemel

0,5 dl havregryn

1,5 ts bakepulver

1 ts kardemomme

190 grader i 15-20 minutter.

Ettersom jeg er glad i å bake, er det fint med ei litt sunnere muffinsoppskrift. Det skader jo heller ikke for de små! Og disse smaker kjempegodt når de er nystekte. Det går an å bytte ut noe av sukkeret med bananer. Jeg gjorde det sist, og det var godt, men for min del synes jeg det var litt mye banansmak. Da går det heller an å ha litt banan i noen av formene, hvis man vil. I dag byttet jeg ut litt av hvetemelet med fullkornshvetemel (ca 0,5 dl), tok litt mindre sukker i (1,5 dl) og hadde litt rosiner og rundt 80 g grovhakket Dronning kokesjokolade i røra. Nam!

Fin søndag til dere! 

"Sjømannsalenemamma". Og før og ikke-helt-etter-bilder

Nå er den første dagen der pappaen har reist unnagjort, og alt føles mye bedre. Å stå opp og vite at mannen har dratt på jobb midt på natta og man er alene igjen i mange uker, er ikke så veldig moro. Den morgenen er bare å komme seg igjennom, egentlig. Dagen etter er imidlertid alt mye bedre - man har blitt vant med alenemammatilværelsen igjen, rutinene begynner å bli banket fast igjen, og alt føles rett og slett MYE bedre. Snart kan vi begynne nedtellingen til han kommer hjem - snart, men ikke for snart :)


Tilværelsen som dobbeltarbeidende karrierekvinne fortsetter enn så lenge, og man håper inderlig og intenst at svært mange umiddelbart klare norsklærere på videregående har søkt på stillingen min. Kryss fingrene!


Oppussingen fortsetter, men trappa er altså ikke ferdig enda. Selv om den er satt opp og det går an å bo her igjen, har snekkerne utsatt siste finish til de er helt klare i førsteetasjen, tenker jeg. Så her er noen før- og ikke-helt-ferdig-bilder, så kan dere få se noe av fremdriften i alle fall!

Her er trappa før den ble revet.

Her er den nye trappa!

Trappegangen er, som dere ser, ikke helt ferdig enda.. :)

Gleder meg til å legge ut bilder av siste finish, kjenner jeg!

Permisjonstiden er altså ubunnhørlig over, og det føles på mange måter greit, spesielt greit blir det når jeg slipper å være to steder samtidig. Så setter man ekstra pris på hverdagslykke-ting som denne morgenen, når man har god tid og slipper å stresse i barnehagen og på jobb. Selvsagt våkner begge småsnuppene tidlig da! De vil jo kose mest mulig med mammaen før alle drar hver til sitt :)

Ha en fin torsdag!

Klem fra Marianne.

Travle tider

Her er det travle tider for tiden - mammaen er begynt å jobbe, minstesnuppa har begynt i barnehage, håndverkerne jobber for harde livet med oppussing av førsteetasjen, og pappaen er hjemme, men bare for en kort stund. Skal si tidene har forandret seg drastisk fra rolige, deilige dager hjemme med lillesnuppa! Og travlere skal det vel bli, dette er jo bare startgropa. Og siden jeg fikk ny jobb litt plutselig midt på sommeren har de ikke funnet noen som kan erstatte meg på gamlejobben, så jeg jobber så å si dobbelt opp. Men det ordner seg etterhvert! Nyjobben virker i alle fall bra så langt, spennende med noe helt nytt.

Vi prøver å kose oss mest mulig om dagene, pappaen må nemlig reise ut på sjøen igjen etter bare en uke hjemme. Så da er det bare å nyte det så lenge det varer! God helg!

Ny jobb. Ny trapp. Og barnehagestart

Nå er vi hjemme igjen etter en ukes "valfarting" fra besteforeldrehus til besteforeldrehus fordi vi pusser opp hjemme. Snekkerne reiv trappa opp til andre etasje i forrige uke, dermed har vi bodd litt forskjellige steder. To små barn og en hund lar seg jo vanskelig forene når man ikke har trapp! Alle har kost seg hos besteforeldrene, men det var sannelig godt å komme hjem i går, til sitt eget hus, eget bad, eget kjøkken, egne rom! Trappa ser veldig bra ut, og alle gleder seg veldig til de nye rommene står ferdig i førsteetasjen vår. Eldstesnuppa Emilie har sagt at hun skal ha et grønt rom. Først var det visst rødt som var tingen, helt rødt rom skulle det være. Så ble plutselig ønsket et grønt rom, og mammaen har klart å forhandle det ned til en grønn vegg, og har lovet snuppis at hun skal få være med i malebutikken og plukke ut farge selv når den tid kommer.

                                      Rommet hennes blir kanskje å matche med husets grønnfarge?

Ellers har jeg fått meg ny jobb. Etter ett års mammapermisjon skulle jeg egentlig tilbake i jobben min som lærer ved byens videregående skole, men ble oppringt fra høgskolen, der de trengte norsklærer til norskkurset for utenlandske studenter. Dette hørtes så spennende ut at jeg takket ja! Men litt problematisk i forhold til minstesnuppa og barnepass ble det jo siden jeg måtte starte litt før det jeg egentlig skulle på vgs, men det har løst seg til nå. Og på torsdag begynner hun i barnehage, noe som blir veldig spennende. Den nye og fine, røde barnehagesekken ligger klar og venter!

Hverdagsfilosofi og dype tanker om livet

Noen ganger skjer det ting i verden som får en til å stoppe opp og tenke på hvor dyrebart livet er. De siste ukene har vi ikke trengt å se lenger enn til Oslo og Utøya for å forstå hvor fort ting kan skje og hvor skjørt livet er.

Selv om slike dramatiske og enormt tragiske hendelser kan få oss, og får meg, til å tenke på dette, tar jeg meg selv i å ofte føle en ydmykhet overfor livet til hverdags. Jeg prøver, så godt det lar seg gjøre, å nyte små hverdagsøyeblikk med lykke. Jeg prøver å leve i nuet. Det er litt vanskelig å skrive om dette uten å bli litt klisjeaktig, men som småbarnsforeldre har vi en del av disse små øyeblikkene  - de små snuppene våre sørger for det! Selvsagt er det ikke bare lykkefølelse og herlige øyeblikk i denne heimen heller, men jeg synes jeg i alle fall er ganske flink, av og til, til å se og nyte slike øyeblikk.

Så litt hverdagsblogging. I dag camper jeg og minstejenta hos mormor og morfar. Vi driver og pusser opp førsteetasjen i huset vårt, og i morgen skal snekkerne rive trappa opp til andre etasje, så da blir det litt vanskelig å bo der noen dager. Da er det fint å låne hus hos besteforeldrene, som for øvrig tok med den eldste snuppa vår på hyttetur. Før- og etter-bilder av trappa kommer senere!

Ha en fin kveld!

For en dag!

Noen dager er bare helt håpløse! Eller, i alle fall føles det sånn. Denne dagen ble en sånn dag. En håpløs dag. Ikke at det skjedde noe alvorlig, men den ble bare så gjennomført... slitsom. Sånn kan det gå når man ikke er flink til å legge seg dagen før, men ligger og leser om Harry Hole og Gjenferdet til langt ut på kveld og ikke får sove fordi man lurer på hvordan den vil ende og fordi man drakk litt for mye kaffe da man hadde besøk litt tidligere. (Det er dessuten VELDIG kjedelig å legge seg halv ti hver dag, som jeg egentlig må for å ha en grei dag med smårollingene). Så, rett før jeg finner roen og skal til å sovne, våkner den eldste tøtta og må på do, og har vanskeligheter med å roe seg etterpå, fordi "æ vil vær lamme dæ, mamma". Hun legger seg noe motvillig til slutt.

Men så.. er det litt sutring fra den minste tøtta som holder på å få ei tann sånn i femtida på morgenen. Så må jeg på do fordi jeg drakk så mye kaffe kvelden før. Så er det visst morra klokka seks, og poden har funnet ut at det i alle fall ikke blir noe slumring på mor, som før kunne slenge ut puppen på morran og sove litt til, denne morgenen. Kanskje er det helt slutt på det, hvem vet, men barnet ligger i alle fall og skravler og hoier og kaster kosekluten opp i lufta og på mamma, sånn at mamma til slutt gir opp og står opp. Kjempevåken og uthvilt og klar for en dag som praktiserende alenemor med to søte små. Jepp.

Men dagen forløp egentlig ganske greit, vi var på besøk hos venner og alle har kost seg i finværet, og på ettermiddagen sykla vi tur med Mira og lekte i en barnehage. Ja, dagen forløp ok, helt til den eldste tøtta skal legge seg. Det er visst ikke særlig kult, i dag igjen (derav heimens nyhet klistremerkesystemet - der den eldste poden må være flink til å legge seg tre ganger for å motta en premie), forskjellen er bare at mor er gaaaanske mye mer sliten i dag og gaaaaanske mye mindre tålmodig for hva slags ønsker den lille måtte ha før kvelden og roen kan senke seg. Ingen trusler om manglende klistremerker hjelper, den lille blir veldig sint fordi mor ikke gidder mer utsletting av teppet, "pleddet rett på", tusen kosedyr til i senga, ett plaster til osv., og mor rett og slett veldig sur og oppgitt og ser den avslappende kvelden forvitre i trassalderhyling.

                                                           Disse to er i alle fall ikke sure!

Og så til toppen av kransekaka. Etter at eldstedattera motvillig har gått til ro for kvelden, må jeg ut og lukke garasjedøra og litt sånn forskjellig. Og tror du ikke naboen sykler forbi. Nabodama, som dumme, graviditetsbesatte, babygærne meg har funnet ut helt av meg selv er, ja, nettopp, gravid, sykler forbi, og jeg stopper henne, og jeg spør, du er det noe på gang, eller? Uttrykket hennes, ååå, uttrykket hennes, det litt paffe, overraskende. Hva? Hos hvem? Åh, nei. Hun ER ikke gravid. Og denne dama, hun er slank. Hun ser IKKE gravid ut, for å si det sånn, men jeg hadde bare en følelse, og ja, kanskje jeg bare ville at hun skulle være det, at sønnen deres, som jeg vet er et prøverørsbarn, skulle bli storebror. Eller så er jeg besatt av graviditeter hos folk. Det ER jo unektelig veldig koselig med folk som er gravide. Men det får være grenser. Hun svarte selvfølgelig, nei, jeg er bare tjukk, stakkars, nå tror hun at hun er tjukk også. Og jeg kjenner henne ikke noe særlig, men alt jeg har lyst til nå er å ringe på hos henne og si unnskyld, det var ikke meningen!! Du ser ikke gravid ut! Du er ikke tjukk!!! Huff. For en dag. Får håpe det blir bedre i morgen..

Om å utfordre seg selv. Og om en reisende mann.

Jeg har funnet ut at jeg skal utfordre meg selv litt på TV-underholdningsfronten. Jeg, som ikke liker vold og drap og ekle ting, som liker koselige jentefilmer og -serier best av alt, skal utfordre meg selv og se noe annet enn Kongen av Queens sammen med kjæresten. Vi er nemlig begynt å se Dexter  - serien om en"hyggelig" seriemorder i Miami. Det høres absolutt ikke ut som serien for meg, som ikke får sove på natta hvis det blir hakket skumlere enn Grey's Anatomy. Og så skal jeg følge med på en serie som faktisk handler om en som ikke klarer å la være å drepe. Skeptisk, ja! Men den var faktisk bra, og ikke så veldig skummel! Mannen min foreslo denne serien til oss i lag (når han er ute på sjøen ser jeg Privat Praksis, den liker ikke han så godt :), og han lovet at det ikke skulle være så ekkelt og skummelt at jeg ikke får sove. Og det var den ikke. De har laget den slik at selv lille, redde meg kan se den - nemlig utelatt det aller ekleste. Så er faktisk hovedkarakteren i serien, ja, Dexter, en fyr det er umulig å ikke like. Merkelig nok :)

Men nå blir det Dexter-pause en stund, siden mannen min reiser ut på sjøen i dag. Han er vanligvis ute i fire uker av gangen, men en periode framover nå blir det to uker ute og to uker hjemme. Så han skal altså ikke være ute så lenge denne gangen. Vi har heldigvis fått utnyttet tida han har vært hjemme i sommer godt, noe som blant annet inkluderer båttur med venner, hytteturer og bading. Så går forhåpentligvis de neste to ukene fort!

                                                         Kjernefamilien på tur sist helg :)

Ha en fin dag!