Er det så farlig, da?

Minste snuppe i huset har blitt flyttet på eget rom. Dette grunnet hyppige oppvåkninger og dermed lite søvn hos mor og nevnte snuppe.

 

Søvnen hos de to nevnt over er dermed litt bedre. De hyppige oppvåkningene er ikke så hyppige lenger. Men oppvåkninger er det. Og nå sitter mor i en stol inne på minsta sitt rom halvveis i koma og ammer minst en gang per natt. De eventuelle andre gangene blir den lille henta inn til mors seng. Og der sovner de sammen slik som i gamle dager.

Svaret er nei, det er ikke så farlig!

Ifølge diverse artikler av søvn- og barneeksperter på nettet og i bøker er ikke dette særlig lurt. Man lærer ungen at det bare er å skrike, så blir man belønnet med pupp, og attpåtil i mamma og pappas seng!

Men er det så farlig, da? Kanskje med unge nummer én. Muligens også med nummer to. Men nummer tre? Nei. Ærlig talt, så er det ikke så farlig. Man vet at det blir folk av de babyene som blir "bortskjemte" og ammet og ammet på natta og ikke blir tatt skrikekur på. Ingen av de andre babyene vi har hatt her i huset har det blitt tatt skrikekur på heller, for den saks skyld (første baby måtte finne seg i litt sutring da mammaen ikke gadd å stille opp med pupp hver time lenger, da). ALt går over. Også nattamming. Jeg er av den tro at jeg mener slikt ordner seg selv. På sikt. Hvis man ikke stresser.

Og dere vet vel hva de sier, de som har store og kanskje voksne barn; hvor mye vil vi ikke lengte etter denne babyen som trenger oss på natta, som tar i mot kos og omsorg, en dag om ikke så altfor mange årene når vi kun har tenåringsdøtre som smeller med dørene og er sure.

Så det så.

Ha en fin første søndag i advent!

Fru Uteng.

Høst!

Skarpe, fine lufta

oransje trær

ut på tur til lekeplassen

Huske og klatre i trær (mamma, har du blitt så glad i å klatre i trær?)

grønnsakssuppe som putrer

Det er høst!

Ha en fin høstdag!

Fru Uteng.

Fru Utengs helgefilosofi

Bilde tatt med iPad akkurat her og nu ;)

Så er det altså helg igjen. Hverdagen as we know it er tilbake, vi har kommet oss hjem fra sydens land Tyrkia og mannen er atter reist ut på de sju hav (i alle fall til Nordsjøen). En av husets fine jenter er sendt med mormor og morfar på hytta. De resterende jentene (minus Mira, som også er på hytta) er hjemme og nyter en lat fredags ettermiddag i heimen. En meksikansk fredagsrett er fortært. Kristin, som har rukket å bli syv måneder allerede, har sovet ettermiddagslur i vogna si. Mora sjøl nyter et aldri så lite øyeblikk i godstolen med en kaffekopp ved sin side. Og ipaden på fanget. Eldstejenta gleder seg til minstejena er lagt, for da har mora lovet at hun skal få være oppe sammen med den nevnte mor og se The Voice. 

Det var en fredagsstatusrapport herfra. Ha en fin fredagskveld og helg!

Klem fra fru Uteng. 

Å være tre år

Tre år

Det er å være ganske liten

Men litt stor

Så stor at man har ei lillesøster som er en beibi

Så stor at man klarer mange ting helt selv

Så stor at man ikke lenger bruker bleier

Eller smokk

Men tre år 

Det er også å være liten

Det er å bli så sliten, så sliten 

Av å gå til stranda i et sydenland 

Av å bade i bassenget, av å spise is

Og av å måkke i sand

Da er det litt godt 

At man enda er så liten

At man kan sitte i vogn 

At man kan la seg trille

La vei være vei 

Storesøster være storesøster

Og bare være liten og trøtt. 

Hjemmedag

To snupper er heldige og får være hjemme sammen med mammaen og beibisøstra si i dag.

Jentene vet godt at de skal i barnehagen hver dag og at mamma er hjemme i permisjon med beibien, og ikke dem. Av og til er det likevel godt å tilby dem en kosedag hjemme. Det er bare ett år til Emilie begynner på skolen og ikke kan bare ta seg fri på denne måten, og det er nå jeg har permisjon og mulighet til å ha dem hjemme.

 

Så da koser vi lenge i pysjen...

Ser på film...
 Fargelegger..

Senere skal vi bake brød, og male litt.
Kos kos kos!

(Så får det heller være at mora sjøl trenger to kopper sterk kaffe for å holde øynene åpne etter mangfoldige ammerunder i natt med familiens minste storsjarmør) 

Ha en fin dag! 

Fru Uteng. 

 

So long, søvnen!

Mannen i huset har igjen dratt til sjøs, og babyen i huset har bestemt seg for at 05.30 er et tidspunkt det er på tide å stå opp på. Litt i tidligste laget, synes mammaen, særlig siden det i tillegg fores et par ganger hver natt. Snart nærmer vi oss den såkalte "zombie-tilværelsen", der man går rundt i en slags døs hele dagen og knapt føler seg som seg selv. Jaja. Jeg vet jo at om fire uker blir det bedre. Da kommer mannen hjem igjen og kan avlaste litt, kanskje stå opp et par morgener før fuglene og sånn.

Hvem kan motstå denne lille moroklumpen tidlig på morran?

I mellomtiden koser vi oss med minstesøster, som er hele familiens favoritt om dagen. Fem måneder har hun blitt, blid og fornøyd hele dagen (nesten) og supernysgjerrig på alt vi driver med. I dette øyeblikk testes stemmen ut, noe som ofte gjøre i forbindelse med generell misnøye over å ha blitt forlatt med lekene sine - alene - på gulvet. Har du hørt!

Ha en fin søndag! Vi skal i barndåp til et lite søskenbarn.

Bloggtørke

Ja, sannelig er det ikke litt bloggtørke ute og går her inne. En måned siden sist igjen. Jeg kan love den som måtte følge med her inne at den nevnte bloggtørken ikke er med hensikt. Det er bare det at kreativiteten ikke kommer rekende på ei fjøl midt i en trebarnsmor-som-er-alene-ganske-lang-tid-av-gangen-situasjon. Spesielt med en liten baby som krever sitt. Og som noen ganger våkner litt ofte om natta sånn at mammaen føler at hun går rundt i en slags får-aldri-sove-boble. Den slags genererer ikke kreative aktiviteter, tro meg.

                            

Jaja, nok om alle unnskyldninger man måtte ha for ikke å blogge. Her er jeg, igjen. Titter innom. Lurer på hvordan dere har det. Her i gården har vi akkurat fått pappaen hjem, og alle er mer enn fornøyde. Feriemodusen har sunket inn hos barnehagebarna, som spiser is hver dag og har det finfint.

                                

Håper alle har det fint hvor enn de måtte være, bloggende eller ikke bloggende!

Strandliv

Her i nord har vi hatt et fantastisk vær de siste ukene. De siste dagene har gradestokken vist opptil 30 grader i skyggen. En blanding av sjokk, vantro og lykkefølelse har dermed preget nordlendinger flest denne tiden... ;)

 

Deilig å sprelle i bare lår og tær ;)

 

På båttur i fint sommervær

 

Men som vi har kost oss! Vi har grillet, solt oss (enkelte har blitt solbrente), plasket i badebasseng og vært varme og gode (og svette), hele gjengen. Og så har vi vært på stranda. Utrente og urutinerte som vi er på strandliv he ri nord, glemte vi selvfølgelig bøtter og spader i dag da vi var en tur der. Men vi fant da noe vi kunne leke med.

Herlige strandliv! To fornøyde snupper...

 

En forlatt plastboks ble skål for alskens gode retter, og ei plaststekepanne vi fant etterlatt på stranda ble brukt til strandpannekakelaging...

Ei gammel brusflaske fikk et nytt innhold av sandbrus...



Heligvis hadde noen glemt igjen en spade også! Martine koser seg masse...

Ha en fin dag, med eller uten sol! I dag regner det her... men det gjør ingenting, det trengs! Og vi har hørt rykter om at sola muligens kommer tilbake!

 

Fru Uteng.

 

 



 

Opptil flere uker..

..siden sist, ja, nesten en hel måned har det gått siden noen har hørt livstegn fra fru Uteng. Hva kan jeg si? Livet har blitt prioritert før bloggen, det hektiske trebarnsmammaliv, som er en dårlig combo til blogging akkurat nå. Men det vil bedre seg, det har jeg på følelsen! Spesielt travelt er det når pappaen er på sjøen. Da er det knapt pusterom for mora, dagen fylles av endeløse gjøremål, og enda er man ikke ferdig med halvparten når dagen er over.

Mora og de to eldste på førtiårsfest.

 

Men nå har pappaen vært hjemme i to uker, og det har vært mulig å senke skuldrene litt. Men bare litt, for jammen går det unna nå også. For noen helger siden var vi i søstera mi og mannen hennes sitt førtiårslag, og til helgen skal vi døpe lille Kristin. Innimellom der har det jo vært 17.mai og pinse. Førtiårsfesten var forresten veldig hyggelig, og dåpsforberedelsene har vi sånn høvelig under kontroll. Vi har invitert nærmeste familie i tillegg til faddere, selvfølgelig, og vi har lånt et passelig stort rom på høgskolen der jeg jobber. Jeg er ikke så innmari opptatt av pynt og sånn, men litt skal vi jo selvsagt ha. Det skal bli koselig å pynte litt med blomster, rosa servietter og lys. Jeg slenger nok inn noen bilder etter hvert!

Ut på tur i deilig vær

Nå om dagen er vi så heldige å ha et nydelig sommervær, helt fantastisk er det. Vi koser oss masse ute i sola, og i går grilla vi på hytta til foreldrene mine. Herlig!

Pappaen tok med storjentene på telttur i det fine været.

Mira har fylt åtte år siden sist!

Kristin på 17.mai :)

Utsikt mot den lokale flyplassen :)


 

Ha en fin torsdag og etter hvert helg!

Fru Uteng.

En ny mandag

Ja, så var det mandag igjen. Jeg er jo i permisjon, og da blir jo denne hverdagsfølelsen når mandag kommer litt annerledes, men det er likevel fint med mandag og barnehage og faste rutiner. Og så er det godt når fredagen kommer også, da er det jo fri for alle mann. Dette synes jeg selv om jeg har vært alene i snart tre uker med tre barn. Og selv om jeg er veldig glad for barnehagen. I helgene prøver vi å kose oss masse sammen (til tross for at mors solide underskudd på søvn ikke blir noe særlig bedre av at det er helg ;). Nøkkelen er å slappe av og ta ting som de kommer, trøtt eller ikke trøtt. Og kaffe er en fin ting. (I moderate mengder, en vil jo ikke ha en hyperaktiv baby).

Mye det skal jobbes med når det er blitt vår! Snøen fra i fjor kan skimtes i bakgrunnen. ;)

 

Uansett så er det faktisk vår her i nord også. To netter på rad har det snødd og vært snø på bakken og bilen når vi har stått opp, men sola har kommet og ordnet opp og vi har følt oss varme og våryre igjen. Ungene har kost seg masse ute. I går var vi ute nesten hele dagen, og hadde til og med vafler til lunsj, stekt på trappa. Herlig!

 

 

Minstesnuppa Kristin vokser og trives og har blitt to måneder alt. I dag kom det en to uker gammel baby med mammaen sin for å levere storesøsken i barnehagen. At det går an, det var jo i går at vår baby var så liten!

 

 

Nå er det nedtelling til pappaen i huset kommer hjem, bare en og en halv uke igjen!

Ha en finfin uke så lenge.

 

 

Fru Uteng. 

 



Se der!

Et lite øyeblikk med ro i heimen denne mandags ettermiddag. Mora sjøl tar seg en kopp kaffe (decaf, kan jo ikke drikke for mange med koffein pga amminga), de to største jentene er nede og leker i skjønn harmoni, og minstesnella ligger under babygym'en for en stakket stund og lar seg underholde av dinglende leker.

Dagene går som halvveis alenemamma også, nå er det snart gått to uker siden mannen i huset reiste på jobb. Og da er det snart bare to uker igjen til han kommer. Bortsett fra sykdom både her og der i forrige uke går det riktig så greit å være trebarnsmamma med husets trebarnspappa til sjøs, synes jeg.

Husets yngste har i dag vært sammen med mammaen på babysang, noe mora hadde gledet seg veldig til i denne permisjonen, og det var akkurat så koselig som mora husket at det var med den mellomste snuppa. Det var for øvrig ganske godt med en dag bare sammen med minstesnuppa. Som sagt var det mye sykdom i forrige uke, så vi satser på fortsatt sykdomsfrie dager fremover.

Ha en nydelig mandag og ei flott uke!

Klemmer fra fru Uteng.

Kosedag

I dag har vi kosedag, alle jentene. Martine har stygg hoste og litt feber og var hjemme fra barnehagen i går også. Emilie spurte pent om å få være hjemme i dag hun også, med løfte om å være flink til å hjelpe mamma.

Planen er å bake boller til lunsj!

Fine storesøstre.

 

Minstesnuppa vokser og trives. Sist uke var vi på seksukerskontroll, og snuppa har gått opp til 4740 g og er nå 53 cm lang! (Fødselsmålene var 3455 og 49). Ikke noe tvil om at det er nok melk til henne, i alle fall. Det eneste som er dumt for mammaen er at hun stadig er plaget med tette melkeganger og påfølgende nesten-brystbetennelse. Våren her i nord har ikke vært så varm til nå, og mora er tydeligvis for lite flink til å kle seg i nok varme klær..

Fornøyd størstesøster. Merk at "kvit-tigeren" til høyre har på seg bunad.

Ellers er lille Kristin ei rolig og fredsommelig sjel som spiser, raper, bæsjer og sover. Litt våken og pludrer og smiler innimellom, og hele sju uker i morgen! Tida flyr.

Minstesøs

Ha en fin dag, alle!

Lenge siden sist

Det er lenge siden sist nå. Dagene har gått sin gang i den nye trebarnsfamilien, og bloggen har vært nedprioritert.. Litt bevisst prøver mora sjøl å kose seg om dagene, ikke stresse med husarbeid og "flink pike -sysler". Livet med en helt ny baby bør jo bare nytes så mye som mulig, og det er altså det vi prøver på. Litt ut av det blå måtte dessuten husets pappa reise ut på sjøen rett før påske. De tre jentene og jeg tok dermed en tre timers kjøretur til søstera mi som bor i Troms og feira påsken sammen med henne og familien. Litt av en ilddåp som trebarnsdeltidsalenemamma ;) men kjøreturene frem og tilbake gikk fint. Om noen dager er han tilbake - for noen dager før der igjen er utreise på den vanlige turnusen.

Håper alle har hatt en fin påske!

Her er noen bilder fra den siste tida :)

Minstesøster

To fine gassballonger fra årets vinterfestuke i Narvik og Barnas Dag



Fornøyd mellomsøster (og pappa) på besøk hos mormor og morfar

Storfornøyd bursdagsjente og femåring som hadde bursdag i mars

En av de fine kakene mormor hadde bakt



Lille Kristin koser seg på mammas fang

Mira insisterte på å være med på bildet! Martine leker i snøen hos tante og onkel i Troms :)

Gode dager

Lille Kristin og jeg koser oss hjemme om dagene. Litt mørbanka og ganske sliten etter keisersnittet føler jeg bare for å være hjemme med lille snuppa uten for mange planer og gjøremål. Vi koser oss, og dagen går stort sett med til amming, soving og bleieskift. Typisk barseltid, med andre ord.

De to storesøstrene er glade for å ha mamma hjemme og synes begge to det er spennende med ei ny lillesøster!

Noen bilder av allerminstesnuppa:

Babyen har kommet!

Den 27.2 klokka 10.28 ble lille Kristin født! En liten keiserinne på 3455 gram og 49 cm. Alt gikk kjempefint og hele familien er stolt over det nye, lille vidunderet. Mammaen og minstegull er på sykehuset enda, men gleder seg til å snart komme hjem til storesøstrene, pappaen og Mira.

Flere innlegg kommer etterhvert for den som følger med!

Fru Uteng (nå trebarnsmamma!).

Karnevalsfredag.

I dag er det karneval i barnehagen. Husets to snupper har hatt nedtelling hele uka, og endelig kom karnevalsdagen. Da er det fest! I dag sendte vi Nysgjerrige Nils og Barbapapa dit, klar for mye moro!

To fine karnevalssnupper :)

Babyen er fortsatt i magen, og ser ut til å kose seg der inne enn så lenge. Spenningen stiger jo nærmere termin vi nærmer oss! Akkurat 39 uker i dag, og på søndag er det bare en uke igjen til termin. Men jeg føler meg klar på alle måter, så lille bebis, du skal bare komme!

Ser dere 39-ukers-kula? :)

God helg til alle!

Klemmer fra fru Uteng.

Kjære babyen i magen

Mammaen (og forsåvidt resten av familien) din lurer veldig på hvilken dato i mars du har tenkt å velge som fødselsdagen din. Ja, vi lurer rett og slett på tidspunktet du har tenkt å komme ut. Vi har ikke begynt å vente utålmodig, det er ikke det. Termindatoen din er ikke før 3. mars, selv om jo det nærmer seg med stormskritt tror ikke mora di at du kommer så veldig mye før den datoen.

Vi lurer også litt på om du vil ligne søstrene dine. Her er
Emilie en helt fersk baby.

Mammaen din lurer dessuten på hvilken måte du har tenkt å komme ut på. Vil du, som hun har hørt baby nummer tre muligens er, være en "luring" som lurer den godtroende mora med kraftige nedpress og kynnere i ukesvis uten at det skjer noenting? Eller skal du være like enkel og grei (dog ekstremt smertefull) som den mellomste storesøstera og komme rimelig raskt? Vi håper nok på det siste, pappaen din og jeg.

Vel, uansett så begynner det meste å bli klart til deg. Mora di har til og med begynt å pakke sykehusbagen. Ikke fordi hun tror du kommer i løpet av de nærmeste dagene, men alt som er gjort, vet du. Pappaen din har fått beskjed for flere uker siden at han skal ordne sengebunnen i sprinkelsenga sånn at vi skal kunne re opp til deg. Han skal gjøre det snart, sier han. Men erfaringsmessig, ög hvis vi skal tro du ligner de to storesøstrene dine, vil vi ikke få bruk for den senga di før du er flere måneder gammel. Vi tror du ligner søstrene dine og vil foretrekke å ligge inntil mammaen din og matfatet i flere måneder. Så det er egentlig ikke noe stress med den sengebunnen.



Ellers er som sagt det meste i orden, og du skal egentlig bare komme. Rugekassa, altså din mor, tror som nevnt ovenfor at det ikke blir i morra. Man vet jo selvfølgelig aldri, men hun har det i alle fall ikke på følelsen. Hvis man kan ha slike ting på følelsen, da. Mora di er ikke så god med sånne følelser. Likevel, akkurat nå må hun innrømme at det er litt deilig å ta det ordentlig med ro på sofaen med digge tv-serier på dvd når storesøstrene dine er i barnehagen. Det er jo viktig å slappe av!

Det røyner på

Jeg registrerer med en viss undring at jeg er kommet så langt som til uke 36 i graviditeten. Hvordan kan det ha seg at det snart bare er fire uker til selveste termindatoen? Det føles litt uvirkelig, selv om jeg jo har vært i gjennom dette to ganger før. Nå begynner virkelig tankene om fødsel å trenge seg på. Hvordan blir det denne gangen? Når setter det hele i gang? Det blir spennende uker fremover.

De to kommende storesøstrene forholder seg nøkternt til det at familien snart har en ny baby i hus. Storesnuppa er mest opptatt av sin egen kommende femårsdag i mars, men er nok den av søstrene som skjønner mest av den forestående begivenheten. Hun snakker litt om babyen og vil kjenne på magen når den spreller der inne. Spør jeg den kommende "mellomsøstra" om hun vil kjenne på magen, kommer det et kontant "nei" fra den kanten. Sånt noe vil hun ikke ha noe av. Greit nok at den nye lillesøstra hennes kommer ut i mars, men ellers får det være måte på begeistring!

De to kommende storesøstrene, toppfornøyde med all sneen i hagen :)

Ellers er graviditetsformen varierende. Det begynner å røyne på nå som det nærmer seg, og den store magen gjør det meste av aktiviteter slitsomme. Lykkelig og glad priser jeg meg derfor over at husets mann og pappa skal være hjemme til i april (mest sannsynlig, om ikke noe uventet dukker opp). Hurra! Det er alle vi jentene veldig fornøyde med.

Ha en flott onsdag!!

Fru Uteng.

På bedringens vei

Her i huset har de siste ukene vært preget av sykdom i diverse varianter. Martine var først ute med ørebetennelse og omgangssyke, og jaggu fulgte ikke storesøstera på med akkurat det samme noen dager etterpå. Typisk nok, men slik har det ikke nødvendigvis vært før. Mora sjøl har vært forkjøla, og også omgangssykebasillene nådde frem. I dag er de fleste av oss friske, tror jeg, eller i alle fall på bedringens vei. Håper pappaen i huset slipper unna, han har holdt seg frisk hele veien til nå i alle fall. Det er godt at en voksen er frisk og kan ta godt vare på de syke folka i familien ;)

Nå håper vi virkelig at en del sykdom er gjort unna for en god stund!

Håper alle får en fin helg.

Fru Uteng.

Martinesnuppa da hun var utslått av omgangssyke. Heldigvis er lillesnuppa frisk nå!

Avslapning på en fredag

Etter en lang juleferie, planleggingsdager og sykdom er begge jentene tilbake i barnehagen i dag. Den gravide mora kjenner det var på tide med en dag som kunne vies til serier på dvd, hunden Mira og sofaliv!

God helg!

Fru Uteng.

Uke 33

Her er altså magen per tiden. Og et litt rotete kjøkken. Men pytt sann!

I dag er jeg 32 uker og fem dager ut i svangerskapet. Det er litt rart at det snart bare er sju uker til termin, samtidig synes jeg ikke svangerskapet har gått så fryktelig fort. Men nå begynner det faktisk å nærme seg, og jeg har innsett at det kanskje er på tide å begynne å gjøre litt klart til babyen kommer!

Vugga må hentes ned, klær og dyner må vaskes og vogna må gjøres klar. Egentlig er dette bare kosearbeid, men nå må jeg se å få ut fingeren!

For jentene er det kosedag i dag. Martine har vært syk siden lørdag og er nå på bedringens vei, heldigvis. Typisk nok har da Emilies nese begynt å renne, så i dag tar vi det med ro hjemme. Kanskje jeg får ned julegardinene i dag? ;)

Ha en super onsdag!

Fru Uteng.

Syk..

Hjemme fra barnehagen i dag..

Slapp, hoste og feber er ikke så greit for en liten kropp..

Mamma, sofa, bokstavkjeks og mummitrollet på dvd hjelper litt på..

Så håper vi på snarlig bedring og snart barnehage igjen.. For ei snuppe som elsker barnehagen er det hardt å gå glipp av verdifulle lekedager!

Fru Uteng.