Søvnen hos de to nevnt over er dermed litt bedre. De hyppige oppvåkningene er ikke så hyppige lenger. Men oppvåkninger er det. Og nå sitter mor i en stol inne på minsta sitt rom halvveis i koma og ammer minst en gang per natt. De eventuelle andre gangene blir den lille henta inn til mors seng. Og der sovner de sammen slik som i gamle dager.
 |
| Svaret er nei, det er ikke så farlig! |
Ifølge diverse artikler av søvn- og barneeksperter på nettet og i bøker er ikke dette særlig lurt. Man lærer ungen at det bare er å skrike, så blir man belønnet med pupp, og attpåtil i mamma og pappas seng!
Men er det så farlig, da? Kanskje med unge nummer én. Muligens også med nummer to. Men nummer tre? Nei. Ærlig talt, så er det ikke så farlig. Man vet at det blir folk av de babyene som blir "bortskjemte" og ammet og ammet på natta og ikke blir tatt skrikekur på. Ingen av de andre babyene vi har hatt her i huset har det blitt tatt skrikekur på heller, for den saks skyld (første baby måtte finne seg i litt sutring da mammaen ikke gadd å stille opp med pupp hver time lenger, da). ALt går over. Også nattamming. Jeg er av den tro at jeg mener slikt ordner seg selv. På sikt. Hvis man ikke stresser.
Og dere vet vel hva de sier, de som har store og kanskje voksne barn; hvor mye vil vi ikke lengte etter denne babyen som trenger oss på natta, som tar i mot kos og omsorg, en dag om ikke så altfor mange årene når vi kun har tenåringsdøtre som smeller med dørene og er sure.
Så det så.
Ha en fin første søndag i advent!
Fru Uteng.
Og dere vet vel hva de sier, de som har store og kanskje voksne barn; hvor mye vil vi ikke lengte etter denne babyen som trenger oss på natta, som tar i mot kos og omsorg, en dag om ikke så altfor mange årene når vi kun har tenåringsdøtre som smeller med dørene og er sure.
Så det så.
Ha en fin første søndag i advent!
Fru Uteng.
