Husmorweekend

I helga var jeg så heldig å få dra en tur til Oslo og besøke en god venninne av meg, helt alene! Mannen min er jo hjemme, så denne helga kunne jeg altså dra på tur. Det er virkelig noe jeg aldri har gjort før - jeg mener HELT alene, uten mannen min en gang. Og det merket jeg sannelig - fredagsmorran da jeg skulle dra avgårde var jeg helt nervøs og skjelven. Jeg vet ikke helt hvorfor - når jeg reiser sammen med barna - og det har jeg gjort flere ganger alene - er jeg helt kokrolig, men nå mistet jeg altså nesten helt kontroll over nervene en stund. Det varte bare en stund, så gikk det over. Det er ikke godt å si hva det skyldes heller, men det har nok noe med at jeg plutselig bare hadde meg selv å tenke på, ikke ansvar for noen barn (ansvar for mannen har jeg sjelden når vi reiser, det er oftest han som er "reiseleder"), og det er rimelig uvant!

Slapp unna modern wife-greiene i helga

Men en helt superduper helg var det, venninna mi og jeg var på shopping og kafe og ute og spiste og feiret bursdagen hennes sammen med hyggelige venninner av henne og dro ut på byen. Altså voksenting jeg sjelden får gjort med full tilstedeværelse for tiden. Det var skikkelig luksus! Og det gikk fint å være uten barna, det var jo bare to netter jeg var borte fra dem. Men så utrolig godt det var å se dem igjen da jeg var vel hjemme igjen! Og da vanket det maaange bygaver, så snuppene er riktig så fornøyde. Mor fikk også mange "bygaver"  - ska si kortet går varmt når man har skikkelig goood tid og en venninne som er like glad i (om ikke gladere) å shoppe som undertegnede. Vel, vel, får trøste meg med at det ikke er ofte man tar seg slike shoppinghelger.

Gikk en tur forbi slottet, men så ikke mye til kongen, slik eldstesnuppa hadde håpet!

Ha en fin uke!

Klem fra Fru Uteng (ny eier av både skjørt og støvletter og diverse andre greier ;)

Et hundeinnlegg

Som mange av dere har har skjønt, har vi en hund. Hun heter Mira. Dette innlegget er om henne.

Hvorfor lage et helt innlegg om en hund, spør du kanskje. Vel, det må man kanskje ha hatt hund selv for å skjønne fullt og helt, eller i alle fall kjenne til et eller annet slags hundehold som innbefatter hunden som et fullverdig familiemedlem, slik jeg er vant til...

Saken er den at Mira og jeg i det siste har fått en slags renessanse i vårt mor-datter-forhold, og dette gjør mitt hundemammahjerte veldig glad.

Våren 2007 skjedde det. Vi hadde ingen barn ennå, og dermed ble naturligvis Mira, to år og omplassert fra en familie hvis mange familiemedlemmer ble allergiske, vår lille baby, vårt midtpunkt, og fokus. Naturlig nok. Mira nøt denne tiden til det fulle, før disse slitsomme babyene meldte sin ankomst og "stjal" all oppmerksomheten hun hadde fått.

Våren 2008 kom nemlig vår første datter Emilie, og fra da av, eller kanskje til og med før den tid, mens hun lå i magen, ble selvfølgelig fokuset flyttet fra Mira og til den nye, "ektefødte" babyen i huset. Overgangen gikk fint, Mira taklet sin nye tilværelse og var en flink og snill "storesøster", og ikke sjalu, slik enkelte spådde at hun kunne komme til å bli!

Men for matmora ble det en tilværelse der Mira kom helt nederst på familierangstigen ganske så brått, og tiden der jeg hadde ordentlig tid til vofselofsen vår bare svant mellom hendene. Den nye epoken med en liten baby var, som for de aller fleste andre, altoppslukende. "Turfar" måtte ta seg av den eldste "dattera".

En til baby har jo kommet siden den tid, men babyer vokser jo, og som jeg innledet dette innlegget med, har vi altså fått en slags fornyelse av vårt forhold den seneste tida. Nå når Martine har blitt litt større har jeg endelig litt mer tid til å SE selveste Miravofsen, som jeg jo selvfølgelig er så glad i, uten sammenligning med "vanlig" morskjærlighet forøvrig, men i et "vokst-opp-med-hund-og-elsker-hunder-særlig-vorstere"-perspektiv:)

Fiiine Miravofselofsen!

Ha en fin søndag!

Hilsen Marianne,

dog lovvah ;)

E det mange daga igjen nu, mamma?

Endelig nærmer dagen seg da sjømannspappaen kommer hjem. Emilie har spurt hver dag i det siste hvor mange dager det er igjen nå. Det er morsomt å se hvordan hun utvikler seg og skjønner mer og mer for hver gang pappaen reiser ut. Nå lurer hun rett som det er på hva pappa gjør nå og hvordan det ser ut der han er.

Den firbente fikk ikke være med på familiebildet, selv om det var den opprinnelige planen.

Martine snakker også litt om pappa, og vil gjerne snakke med ham i telefonen. Skal bli godt å få han hjem nå for alle store og små, inkludert èn firbent, i huset!

Slække-lørdag

O herrlige lørdag!

Denne lørdagen har vi skikkelig "slække-lørdag". Vanligvis pleier vi å dra på bytur med mormor og gå på kafe, men i dag var det så hutrende kaldt ute (nesten femten minus) at vi bare holdt oss innendørs. Den minste snuppa har en stygg hoste hun ikke ser ut til å bli kvitt med det første, så det er nok det beste uansett.

Dette kan man for eksempel gjøre inne en lørdag

Så i dag har vi gjort forskjellige innesysler. Mens Martine sov i vogna (hun har en annen vogn enn den hun sitter i på bildet, altså :P) ryddet Emilie og jeg litt på kontoret, sorterte litt klær som er blitt for små og bakte sjokolademuffins. Litt senere i dag får vi nemlig besøk av en kollega/venninne av meg og hennes datter, som er nesten akkurat like gammel som Emilie.

Håper alle får en helt herrlig lørdag!

Hjemmedag

I dag har vi jentene hjemmedag.

Småsnuppene er forkjøla og har stygg hoste, og mammaen er litt slapp ennå, så da ble det hjemmedag for oss i dag. Herlig, egentlig, å bare slappe av hjemme og komme til hektene igjen. Kjenner allerede at det hjelper!

Nå ligger lillesnuppa ute og sover i vogna. Storesnuppa koser seg og ser på Pocahontas (all time favourite her i huset, tydeligvis!). Vi har ingen planer i dag, bortsett fra å ta en tur på butikken og handle litt. Deilig!

Herlig med en hjemmedag!

Ha en super onsdag, alle sammen!