So long, søvnen!

Mannen i huset har igjen dratt til sjøs, og babyen i huset har bestemt seg for at 05.30 er et tidspunkt det er på tide å stå opp på. Litt i tidligste laget, synes mammaen, særlig siden det i tillegg fores et par ganger hver natt. Snart nærmer vi oss den såkalte "zombie-tilværelsen", der man går rundt i en slags døs hele dagen og knapt føler seg som seg selv. Jaja. Jeg vet jo at om fire uker blir det bedre. Da kommer mannen hjem igjen og kan avlaste litt, kanskje stå opp et par morgener før fuglene og sånn.

Hvem kan motstå denne lille moroklumpen tidlig på morran?

I mellomtiden koser vi oss med minstesøster, som er hele familiens favoritt om dagen. Fem måneder har hun blitt, blid og fornøyd hele dagen (nesten) og supernysgjerrig på alt vi driver med. I dette øyeblikk testes stemmen ut, noe som ofte gjøre i forbindelse med generell misnøye over å ha blitt forlatt med lekene sine - alene - på gulvet. Har du hørt!

Ha en fin søndag! Vi skal i barndåp til et lite søskenbarn.