Velkommen


lørdag 29. september 2012

Fireåring og trass

"Nybegynnerforelder" som jeg er, ante jeg ikke at disse to ordene hørte sammen. I min godtroendhet trodde jeg at denne interessante, eller kanskje heller utfordrende epoken var over med eldstejenta ettersom hun nå er fire og et halvt. Javisst trodde jeg vi kom til å få små episoder med trass, men noen ny trassalder trodde jeg virkelig ikke var tilfellet. Jeg hørte foreldre med eldre barn si trassalderen aldri tok slutt, men antok dette var en heller dårlig spøk ;) noe det sikkert var, med visse modifikasjoner! Trass vil vel alltid dukke opp fra tid til annen..

Trassløve?

I alle fall er det slik ståa er her hos oss for tiden. Plutselig dukket "trassedyret" opp hos oss igjen, litt annerledes denne gangen, med andre kamper som skulle kjempes fra begge sider. Det var ikke før jeg leste litt om dette på nettet at jeg virkelig skjønte det var trass det dreide seg om. Jeg skjønte rett og slett ingenting. Ikke pappaen heller.

Det sier vel seg selv at det ikke er særlig enkelt å takle trassutbrudd i kombinasjon med voksende mage, dårlig form, ei lillesøster som også krever oppmerksomhet og en pappa som er borte seks uker av gangen. Det er ikke alltid man føler seg på høyde med en situasjon. Slettes ikke alltid. I bøkene og artiklene jeg har lest om emnet, står det at man skal overlate barnet til partneren dersom man blir sint. Vel, det er litt problematisk, som du sikkert skjønner. Noen ganger er det helt umulig å ikke bli sint. Jeg tviler på at jeg er den eneste som har det slik.

Er det en metafor som virkelig passer med det å ha og oppdra barn, så er det dette: Veien blir til mens man går.  Jeg tror veien har blitt ørlite grann bedre å gå på for oss og denne fireårstrassen. Den har vært humpete og vanskelig å forsere til nå. Men noen knep lærer man seg, da. Det som funket i treårsalderen funker dessverre ikke nå, så nye triks må til. Men ett sted jeg leste, var det sentrale å ignorere dårlig oppførsel og rose god oppførsel. Det høres så selvfølgelig ut, men det er ganske vanskelig i praksis. Men det funker. Belønningsskjema fungerer også ganske bra. Heldigvis!

Ha en fin lørdag. Med eller uten trass.

8 kommentarer:

  1. Det er utfordrende å være forelder, kjenner også på det hver dag. Fint dere har funnet noe som hjelper. Vi merker også at en annerledes bestemthet på storebror og samtidig er lillebror 2 år og skal gjøre alt selv ;) klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er virkelig utfordrende. Stor klem :)

      Slett
  2. Ha ha, du vil oppleve at barnets humør svinger i perioder. Og så tror dere at dere er over kneika, og har et harmonisk og blidt barn. Og så starter det igjen.... Å se det positive og hjelpe barnet gjennom det det strever med, kan hjelpe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er akkurat det, humøret svinger. Akkurat nå er det på vei oppover, og mor puster litt letta ut og nyter det ;))

      Slett
  3. Trassalder er slitsomt! Og går den egentlig noen gang over? Hehe! Neida, jeg skal ikke ta motet ifra deg :) Det blir bedre, etterhvert :) Ha ei fortsatt fin helg! KLEM.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den gjør kanskje ikke det! Klem til deg også!

      Slett
  4. Jeg som har fire barn har helt glemt at dette går i perioder, og har lenge sett frem til at treåringen vår skal bli fire... Skjønner nå at jeg bare må bite tennene sammen og vente litt til...;o)
    Jeg er full av beundring for deg som er så mye alene med ungene dine. Det kan ikke være lett å stå i dette alene når det stormer som verst. Hvor lenge er mannen din hjemme når han ikke er på jobb?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Camulen. Han er vanligvis borte i fire uker, og så hjemme i fire. Men i en periode nå har han turnusen seks-seks. Det er veldig slitsomt akkurat nå som jeg er gravid, men det går akkurat, med god hjelp av besteforeldre. Nå er det litt over en uke til han kommer hjem - hurra! Ja, trass går nok litt i bølger. Akkurat nå er det faktisk litt bedre. Puh. :)

      Slett

Jeg blir så glad hvis du legger igjen en kommentar!