Om tannlegebesøk.

I går var jeg så heldig å ha en koselig tannlegetime, sånn akkurat når påskeferien står for døra. Neida, det var jo ikke så ille, men tannlegetimer kan være ille nok, har jeg erfart, spesielt hvis det kommer litt brått på at en skulle synes det var så ille. Saken er den at jeg i fjor uforvarende hadde bestilt time hos et ungt og uerfarent tannlegeindivid som tilsynelatende syntes jeg var den teiteste pasienten hun hadde hatt med de svakeste kjevene hun noen ganger hadde hørt om ("Hæ? Sliten av å gape i 45 minutter?"). Saken ble ikke bedre av at alt hun skulle gjøre tok minst to evigheter til sammen...



Omtrent slik føltes det ut


 I år fikk jeg imidlertid tips om en hyggelig tannlege som var atskillig proffere og hyggeligere mot sine kunder, svake kjever eller ei, og alt var fryd og gammen, sikkert for at jeg hadde presisert mine noenlunde ubehagelige opplevelser av fjoråret og tanker rundt dette til vedkommende.

                                                                  Tanna er henta her


Men i går skulle jeg tilbake for å gjøre det som gjenstod for å få en frisk og rask tann igjen, og det kom visst litt brått på både psyke og dagsform, som sagt, spesielt siden injeksjoner med bedøvelse før boring åpenbart kan gi en form for hjertebank, som også kom litt plums (heter det plums? Eller kanskje boms? Nå ble jeg usikker) på, samt noe som føltes som en, eller kanskje tre evigheter med boring uten at bedøvelsen funka (ja, man kjenner boringa godt nede i nervene, ja, så vet man det (igjen)), nitidig, endeløst arbeid med å legge fyllingen og intense samtaler mellom tannlege og tannpleier om ferier på sykkelsetet og hesteryggen tidligere år.

Er det rart man blir utslitt? Godt det snart er påskeferie!

Her kommer påskekyllingene fra

God påske, alle sammen!!

Tannlegebildet er hentet her