Din mor er en godtegris

"Emilie, vet du at din mor er en godtegris?" spør moren sitt barn i det de tar ut en pose smågodt fra kjøleskapet og "påskgodis" fra Åhlens fra skapet en helt vanlig lørdags formiddag. "Ja", svarer barnet, og faren til barnet nevner i denne forbindelse at hun sist helg, da moren var borte, påsto til sin far at "æ spis nu ikke like mye godta som ho mamma".

Ja vel. Sa jeg forresten "påskgodis"? Ja, ja, jeg hadde vel ingen forhåpninger om at den nevnte påskgodisen fra Åhlens og Osloturen sist helg skulle vare helt til april, liksom. Den varte i alle fall til lørdagen etter. Og eldstesnuppa synes selvfølgelig at det er digg at moren ofte finner fram søte ting fra skapet eller finner en god grunn til å bake sjokolademuffins en tirsdags ettermiddag. Det skjer ganske ofte, faktisk.

Her er bildet tatt fra.

Gleden over det søte liv i vårt hjem er rimelig stor og fylt med lidenskap. Det kunne selvfølgelig ha resultert i en del flotte kaker og bakverk som med sitt utseende tar pusten fra de fleste, men her er altså smaken viktigst og utseendet sekundært. Men at sansen for det søte ofte resulterer i bakverk, har jeg jo allerede nevnt.

Heldigvis har vi funnet ut at faren er en renbarka potetgullgris. Det hjelper litt.

Ha en fin lørdag, kanskje du skal spise lørdagsgodis?