Lavkarbo funker. Det har mange sett. Mange går ned de kiloene de har ønsket ved å kutte ut karbohydrater. Jo færre karbohydrater du spiser, jo mer går du ned. Noen legger om kostholdet til lavkarbo for godt, og de holder seg slanke. Litt mer usikkert er det med noen av de andre. De som kutter ut all karbo for en stund, for så å innføre de gradvis igjen. Jeg mener å ha lest at flere har opplevd å gå opp igjen, men det er jo ikke sikkert at det stemmer.
Uansett. Dette innlegget skulle ikke bare handle om lavkarbo. Jeg er ingen ekspert, langt i fra. Men jeg vet litt. Dette innlegget skulle handle litt om fornuft også. Om min fornuft. For noen ganger føles det som at ALLE går på lavkarbo. Alle slanker seg, eller har tenkt å gjøre det. Ingen er fornøyd med seg selv.
Spesielt i fjor føltes det slik. I barselgruppa som jeg var i, snakket alle om at de ville eller skulle slanke seg, og noen hadde allerede begynt. Det virket som at alle tok det som en selvfølge at alle i gruppa vår ville slanke seg etter fødselen. Og ja, selvfølgelig er det lov, og noen trenger det kanskje. Men tanken hadde ikke streifet meg. Og jeg har jo to barn, så jeg har selvfølgelig merket svangerskapene på kroppen min og veier mer enn før graviditetene.
Men graviditetene har forandret meg. Nå må det kanskje nevnes at jeg har vært rimelig nær å ha hatt anorexia da jeg gikk på ungdomsskolen. Nå er jeg frisk, men det tok mange år, og faktisk kanskje de to svangerskapene, å bli frisk. Fokuset mitt ble annerledes etter barna. Det ble ikke så viktig å være tynn lenger. Jeg er ingen sylfide. Men jeg synes ikke jeg er for tjukk. Selv etter to barn. Og det er vel lov? Eller?
Jeg mener ikke at ingen skal få lov å slanke seg. Alle må få gjøre det de vil med sin kropp. Det handler kanskje litt om kroppsidealene i samfunnet i dag, et tema som nesten nærmer seg en klisje nå for tiden. For er det dem det er noe galt med? Eller er det vi som aldri blir fornøyde?
Hva mener dere?
Det er jo helt sprøtt at nybakte, ammende mødre nærmest blir regnet med at slanker seg.
SvarSlettOg at det er en selvfølge at "alle" er på en eller annen diett.
Jeg vet av erfaring at slanking ikke er noe for meg, da tar det overhånd..
:)
Jeg tror nok at mange jenter generelt sett aldri blir helt fornøyd, og det er MYE fokus på slanking, vekt og kosthold. Men jeg må si at jeg tenkte ikke på slanking når jeg gikk hjemme i barselperioden. Etter 2 år hev vi oss på lavkarbodietten nå i påska som var og den fulgte vi i 3 mnd. Vi gikk ned det vi ønsket i vekt og har etterhvert begynt å leve mer normalt. Jeg spiser ikke hvetemel, men spelt eller rug hvis jeg spiser korn - og det funker helt fint for meg.
SvarSlettJeg vet om flere tynne mennesker som får høre at de er så tynne, og som blir lei seg av det. De spiser normalt, men legger ikke på seg nevneverdig. Det er liksom helt greit å kommentere DET, men man ville aldri kommentert at noen var tjukk.
Vel, vel...Dette er vel et tema som kan debateres og skrives om i det vide og det breie. Sunn fornuft er alltid bra uansett om det gjelder slanking eller noe annet.
Takk for MANGE koselige kommentarer inne hos meg!!
- Kristin-
Takk for kommentarer dere! Der ser du, lavkarboen funker :) men føler på en måte presset, at alle gjør det, og dermed må jeg også. Eller noe. Men jeg ønsker det jo ikke. Er kanskje litt som deg bondekona, det tar overhånd. I alle fall har det gjort det før. Jeg har enorm tro på det å leve sunt og være fornøyd med seg selv. Men jeg vet godt at det ikke er like enkelt bestandig..
SvarSlettTror strengt tatt alle føler seg presset... Det er jo OVERALT, lavkarbo ditt, lavkarbo-datt. I aviser, i ukeblad, på tv, i butikken, på radioen, synes knapt jeg kan gå en dag (de dagene jeg kommer meg ut av huset) uten at jeg hører ordet lavkarbo. Eller slanking generelt. Og jo mer obs man er på det, jo mer legger man merke til det. Jeg kan ikke fatte hvorfor, men jeg har direkte dårlig samvittighet for at jeg ikke hiver meg på lavkarbobølgen, og jeg føler meg lat/svak som "velger" vegetar over lavkarbo (føler de to er ganske uforenelige). Og selv om mye av dette er syke tanker fra et sykt hode, så er jeg 100% sikker på at mitt forhold til mat hadde vært bedre dersom det hadde vært sosialt akseptabelt å være fornøyd med hvordan man ser ut uansett hvordan man ser ut, og spise det man vil spise. Ikke at vi skal bli helt som (utseendemessig) men vi skal da ikke trenge bli helt Afrika heller.
SvarSlettTror alle kan være enige om at det er ingenting vakrere enn en kvinne som er fornøyd med seg selv, men det er likevel vanskelig å være den kvinnen.
Dessuten så tror jeg at om man har slitt med mat, så vil man kanskje alltid være litt sårbar for slike tanker.. For selv om man kanskje ikke enda har den usikkerheten i seg, så husker man hvordan den føles.
SvarSlettHelt enig med deg, Pantora, den usikkerheten er der, og det er vanskelig å være den kvinnen som er fornøyd med seg selv! Men akkurat nå for tiden synes jeg at jeg får det ganske bra til i alle fall. Man får nyte det så lenge det varer ;)
SvarSlettViktig tema..
SvarSlettDe fleste av oss damer blir liksom aldri helt fornøyde...Veldig trist!!!
Og selv om vi ser ganske så bra ut.. Så er det liksom de siste kiloene vi jobber for..
Jeg tror kurer og lavkarbo er supert om man har mye som skal av..Men ellers trenger vi vel litt av alt..Jeg trener,og da skal vi vel ha karbohydrater.
Men jeg ser vel og at vi blir mer fornøyde med alderen..at det ikke er så farlig om man ikke kan gå i skinny jeans lenger..Jeg stresser nok ikke så mye med dette nå som jeg er ' voksen'..selv om jeg så bedre ut for noen år tilbake..Jeg trener og prøver å spise sunt nok i ukene...Men er jo altfor glad i kose meg!! og er ikke villig til å gi avkall på mine goder..
Vi har nok litt å lære av menn...de er stort sett fornøyde med seg selv tror jeg..
La oss gå inn i denne dagen og stråle...
God klem;)
Veldig sant, Martha! Alderen har nok noe å si når man begynner å se seg fornøyd :) etter 30 år med denne kroppen synes jeg det er på tide å være fornøyd med seg selv ;) er utrolig lei av å ikke føle at jeg strekker til og ikke føle meg bra nok. Nå er det nok! Det er nok en jenteting, ja, dessverre. Jeg er med på å stråle! Ha en fin dag alle!
SvarSlettMen blir man faktisk helt fornøyd med seg selv bare man blir kvitt "de siste kiloene"?
SvarSlettBra du føler du "får det til" for tiden da Marianne. Er bare å fortsette sånn vel! ♥
Det er akkurat det, Pantora. Jeg tviler på at man blir helt fornøyd bare man går ned de siste kiloene. Men jeg er som sagt generelt veldig lei av at det aldri blir bra nok, uansett. Hvem er det som bestemmer hvordan vi skal se ut? Jeg trener og spiser sunt. Er ikke det nok? :)
SvarSlettOg jeg er forresten også glad i å kose meg.. Livskvalitet, kalles det!