Velkommen


tirsdag 17. januar 2012

Noen ganger..

skulle jeg ønske at jeg kunne stoppe tida.

Øyeblikk der en ser på de små søte barna sine, som 
er så enormt søte at det nesten ikke går an og
man vil spise dem opp! Den følelsen må man ta vare på og
gjemme resten av livet!

Små, deilige hverdagsøyeblikk sammen med familien sin.

Noen ganger skulle jeg ønske pappaen, styrmannpappaen, 
kunne være hjemme
bare bittelitt
lenger.

Men...

Det kan han ikke.

Dagen er kommet. Utreise. Fire nye uker til sjøs.

Jobben kaller.

Hverdagen venter.

Men det går da så bra! Dette har vi gjort før. Mange ganger. Lenge nå. 
Også småsnuppene er vant til pappas jobb.


Vi koser oss, vi. Men gleder oss til pappaen kommer hjem igjen!

3 kommentarer:

  1. Tiden går ikke, den kommer... Er det ikke det det så fint heter? :)

    SvarSlett
  2. :) Se de finingene! Håper dere koser dere mens pappaen er til sjøs! Og plutselig er han tilbake! :) Gode klemmer:)

    SvarSlett
  3. Jo, det var fint, Pantora!

    Takk, Kristin! Jada, tida går jo, snart har han allerede vært borte en uke :)

    SvarSlett

Jeg blir så glad hvis du legger igjen en kommentar!